Ulegert stål tilsatt bor eller krom er nå registrert på markedet i Norge
Bortsett fra det ulovlige, at disse stålene selges CE-merket, er kanskje det mest alvorlige at de sveiseteknisk er mer ugunstige enn de som er levert i henhold til standardens grenser. Det skriver stål-magasinet Stålbygg.
Illustrasjon: Colourbox
Bakgrunnen for denne uttalelsen er at det over en periode i Europa har dukket opp stål fra Kina med spesielt bor som legeringselement. Disse stålene selges på markedet som om de er i henhold til NS-EN 10025. Nå er det også registrert at disse stålene er kommet til Norge. Det er spesielle eksportregler i Kina som fører til dette problemet. Det gis eksportrabatt for legert stål i forhold til ulegert stål, og den rabatten er fem ganger så høy som kostnadene for å legere med bor. Det er nå kommet informasjon om at eksportrabatten for bor er opphevet, med den konsekvens at det er krom som blir benyttet istedenfor bor. Også med krom som legeringselement er det gunstig eksportrabatt i forhold til ulegert stål
Bortsett fra det ulovlige, at disse stålene selges CE-merket, er kanskje det mest alvorlige at de sveiseteknisk er mer ugunstige enn de som er levert i henhold til standardens grenser.
Ved tilsats av bor øker hardheten vesentlig i forhold til ulegerte stål. For vanlige avkjølingshastigheter ved sveising kan hardheten bli godt over 380 HV. Standarden for spesifisering og godkjenning av sveiseprosedyrer, NS-EN ISO 15614, anser at hardheter over 380 HV gir økt fare for herdesprekker. Godkjente sveiseprosedyrer som er avlagt med «normale» konstruksjonsstål etter NS-EN 10025-2 vil ikke være gyldige for borlegerte «kopier». Bruk av godkjente sveiseprosedyrer for et borlegert stål kan i verste fall føre til store problemer ved sveising med etterfølgende reparasjoner.
Omtrent det samme gjelder for legering med krom. Bare ved å se på karbonekvivalenten vil et innhold av krom på 0,30% tilsvare virkningen av en økning av karbon på 0.06%.
Det er først og fremst opp til brukere og de som bestiller stål at det man kjøper er i henhold til regler og standarder som gjelder. Men det er også opp til myndighetene og deres representanter å passe på markedet og gi pålegg hvis noe er utenfor regelverket. Det har skjedd lite fra offisielt hold i Europa, men vi får håpe at norske myndigheter følger med og tar affære hvis dette brer om seg i Norge.
Kilde: Stålbygg nr. 1 – 2015.