ILLUSTRASJONSFOTO

BNP Fastlands-Norge steg 3,7 prosent i juni. Aktivitetsnivået var likevel knappe 6 prosent lavere i juni enn i februar. Veksten i andre kvartal endte på -6,3 prosent, som er det største fallet SSB noen gang har målt for et kvartal.

Aktiviteten i norsk økonomi falt brått etter innføringen av smitteverntiltak 12. mars. Bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge gikk ned 7,3 prosent i mars, og gikk ytterligere med 4,1 prosent i april. Nedgangen var særlig sterk i mange tjenestenæringer, viser nye tall fra nasjonalregnskapet.

Etter en gradvis gjenåpning av samfunnet, økte aktiviteten markert i mai og juni. Sesongjusterte tall viser en oppgang i BNP for juni på 3,7 prosent, etter en oppgang på 2,2 prosent i mai.

– Det største bidraget til juni-veksten kom fra helse- og omsorgstjenester. Dette skyldes i hovedsak av at aktiviteten på sykehusene har kommet tilbake til normalt nivå, sier seksjonssjef for Nasjonalregnskapet i SSB, Pål Sletten.

Forretningsmessig tjenesteyting, overnattings- og serveringsvirksomhet, kultur, underholdning og annen tjenesteyting, samt transport utenom utenriks sjøfart bidro også til veksten mot slutten av 2. kvartal.

Pål Sletten understreker imidlertid at det hefter større usikkerhet enn normalt ved tallene i denne perioden.

– Vi har vært nødt til å ta i bruk nye datakilder for å fange opp helt uvanlige omveltninger i norsk økonomi. Tallene kan bli revidert etter hvert som vi får bedre datagrunnlag, sier han.

Kvartalsvis nasjonalregnskap foreligger tilbake til 1978. Det største fallet i et enkelt kvartal tidligere var under finanskrisen. I 4. kvartal 2008 gikk bruttonasjonalprodukt ned 2,3 prosent. Det tredje største fallet var 1. kvartal i 2020.

– Etter den dramatiske nedgangen i aktiviteten i mars og april var fastlandsøkonomien i juni under halvveis tilbake fra bunnpunktet. Dermed ble 2. kvartal nesten tre ganger så ille som det verste kvartalet under finanskrisen, sier Pål Sletten.

Han påpeker også at utviklingen i Norge har vært forholdsvis lik som i de andre skandinaviske landene.

– Det er noen forskjeller på om nedgangen kom i 1. eller 2. kvartal 2020, men den samlede nedgangen siden 4. kvartal 2019 er av samme størrelsesorden i Norge, Sverige og Danmark, sier Pål Sletten.

Eksport og import

Eksport av varer og tjenester økte om lag 2 prosent i juni. Oppgangen ble blant annet drevet av økt eksport av naturgass og metaller. For 2. kvartal sett under ett faller eksporten med nærmere 9 prosent, hovedsakelig trukket ned av utlendingers konsum i Norge.

Importen av tradisjonelle varer økte 10 prosent i juni. Kraftig vekst i importen av transportmidler trakk opp veksten. Samlet import økte om lag 7 prosent, likevel ble det en nedgang på 17 prosent i 2. kvartal. Som for eksporten trekkes kvartalsveksten kraftig ned av redusert reiseaktivitet.

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)