2

Bilder

Lave forventninger: Framtidstroen for mange Vestlandsbedrifter, er ikke høy for tiden, viser ny undersøkelse. Illustrasjonsfoto

– Nedgangen treffer hardt på hele Vestlandet. Nedgangen treffer store bedrifter og små, de som eksporterer og de som ikke gjør det. Det er et betydelig fall for alle parametre – etterspørsel, investeringer, sysselsetting og lønnsomhet, sier Margunn Minne, konserndirektør for bedriftsmarked i Sparebanken Vest.

Hun opplever at bedriftene nå bretter opp ermene og jobber for å skaffe seg oversikt.

Skaffe seg handlingsrom

– Det viktigste vestlandsbedriftene kan gjøre i krisetid, er å skaffe seg handlingsrom ved å sørge for å ha likviditet. Mitt råd er å ha god dialog med leverandører og kunder, fakturer så snart du kan, og be om lengre betalingsfrister. Vi i banken kan gi gode råd for hvordan bedriftene kan bedre likviditeten og hjelpe med å få oversikt, sier Minne.

Resultatindeksen på nivå med koronaåret 2020

Resultatindeksen, som viser den økonomiske utviklingen for bedriftene de siste tre månedene, fortsetter å falle. I siste kvartal av 2022 går resultatindeksen ned 4,7 prosentpoeng til 54,4, og er med det godt under der den bruker å ligge, på 59,8.

Dette, i tillegg til en historisk lav forventningsindeks på 51,6 poeng, gjør det tydelig at næringslivet på Vestlandet har en utfordrende periode foran seg.

– Det er forventningene til etterspørselen og lønnsomheten som faller aller mest. Dette tyder på at tiltakene som Norges Bank gjør for å motvirke inflasjon har effekt, for det er meningen at etterspørselen skal ned fra det høye nivået vi så før rentehevingene. Spørsmålet er om etterspørselen faller for mye, det vet vi ikke enda, sier Kjetil Benson, leder for Markets i Sparebanken Vest.

Bedriftene i Møre og Romsdal er de mest pessimistiske

Bedriftene er mer enige om hvordan de ser på de neste seks månedene i dette kvartalet enn i forrige. For eksempel så viser forventningsindeksen for bedrifter i Møre og Romsdal, som var mer positive i forrige kvartal enn resten, et fall på 12,2 poeng.

– En av årsakene kan være at bedriftene i Møre og Romsdal tidligere hadde en fordel av lavere kostnader med strøm enn bedrifter i de andre regionene. Denne forskjellen ser ut til å ha blitt jevnet ut i fjerde kvartal, sier Benson.

Rogaland har høyest forventninger til første halvdel av 2023 – her er det olje- og gassnæringen som trekker opp.

Olje- og gass er et lyspunkt

For bedrifter med mer enn halve omsetningen knyttet til olje og gass, ligger forventningsindeksen over 60 poeng, noe som er godt over historisk snitt for næringen. Disse bedriftene forventer at aktiviteten vil øke framover.

– Dette er helt motsett av de andre næringene, og er sterkt drevet av de høye energiprisene og rekordmange nye utbygginger som følge av oljeskattepakken fra 2020. Olje og gass trer fram som den bærende bjelken i en ellers nedkjølt økonomi og trekker med seg hele verdikjeden rundt seg, sier Minne.

En annen næring som skiller seg positivt ut, er havvind og strømproduksjon offshore. Bedrifter med omsetning rettet mot denne næringen har rapportert godt over snittet i hele 2022, både for resultat- og forventningsindeksen. Dette gjelder også for fjerde kvartal – bedriftene i denne næringen forventer vekst i aktiviteten med en forventningsindeks på over 60 poeng.

Bygger vindturbiner ved Fensfjorden

Wergelandgruppa representerer havvindnæringen. Selv om betong har vært bærebjelken i selskapet hele veien, har de tradisjon for å se etter nye muligheter og markeder. Satsingen deres på havvind er et resultat av målrettet arbeid som startet da de så de unike fordelene som kaianleggene og havdypet i Fensfjorden ga dem.

Havvind: Wergelandgruppa bygger det som skal bli Europas største dokker for havvind. Foto: Wergelandgruppen

– Vi bygger det som kommer til å bli en av Europas største dokker. Vi er definert som supersite for havvind, og er i stand til å ta en fullskalaproduksjon, både flytere og bunnfaste. Dette gir store muligheter for ringvirkninger i hele regionen, fastslår Irene Wergeland, CEO i Wergeland.

Margunn Minne i Sparebanken Vest roser den solide vestlandsbedriften som har sørget for å ha flere bein å stå på.

– Wergelandgruppa i Nordhordland er et eksempel på en bedrift som våger å satse og gjør det lokalt. Den handlekraften som de demonstrerer er akkurat det vi trenger nå. Det er her på Vestlandet at verdiskapingen i Norge skjer – det er helt nødvendig at vi evner å omstille oss, sier hun.

Økte stromutgifter får bedriftene til å ta grep

En av driverne bak den reduserte lønnsomheten til vestlandsbedriftene er de høye strømprisene. Sju av 10 bedriftsledere melder at bedriften er negativt påvirket av strømpriser. Dette får bedriftene til å ta grep.

– En av fem bedriftsledere sier at de samarbeider med kunder og leverandører for å bedre situasjonen. Like mange sier at strømprisene har ført til at de utvider til nye markeder og retter seg mot nye kundegrupper. Dette er positivt, sier Minne.

Kilde: Pressemelding fra Sparebanken Vest