23948sdkhjf

Overskuddsstrøm fra vindmøller kan lagres i stål

Tyske Lumenion har utviklet en energilagringsløsning, som kan lagre overskytende vindmøllestrøm og føre en del av den tilbake til nettet, når det er bruk for den.

Dette skriver Lumenion i en pressemelding. Det hele skjer på følgende måte: En klump av stålplater varmes opp til 650 grader med overskuddsstrøm. Energi kan deretter trekkes ut av systemet ved at vann passerer gjennom klumpen. Dampen herfra brukes så i en dampturbin til elproduksjon eller via varmeveksler til fjernvarme. Ofte begge deler, da man dermed får den høyeste energieffektiviteten.

Det kan økes og er billig, det kan ikke reagere med samme hastighet som et batteri – men det er raskt nok til å virke i kombinasjon med et lands vindmøllestrøm – sende strøm til nettet, når det er vindstille, og lade, når man har for mye strøm.

- Systemet gir ikke mening alene, men med en masse vedvarende energi, som sol og vindmøllestrøm, kan man bruke den strømmen, som man overproduserer – en nødvendighet, når alt skal kjøre på vedvarende energi, sier Phillip Alexander Hiersemenzel, som er rådgiver for Lumenion.

Jo større mengden av vindmøllestrøm blir, jo mer relevant blir teknologien, heter det fra Lumenion.

- Vedvarende energi endrer spillet totalt. Og når man når opp til å produsere en passe andel, kan man ikke nøye seg med å sende den videre til et naboland. Så vil det gi bedre mening å lagre den, sier Hiersemenzel.

Dette er samme dynamikk, som gør seg gjeldende for et pumpelager (pumped storage), hvor man pumper vann opp i et reservoir, når man har nok billig strøm. Dette krever et høytliggende reservoir og et vannkraftverk.

- Vår løsning er en av måtene man kan gjøre dette på. Det finnes andre måter også, men vår løsning er en av de mest tilgjengelige, sier rådgiveren i Lumenion.

Lumenion har valgt stål, fordi det avgir og tar opp varme raskt og tåler høye temperatur før det deformeres eller smelter. Dessuten er det billig, og systemet er lett å oppskalere. I prinsippet kan flere stålplater settes i stakken, når behovet for større kapasitet oppstår.

- Vi regner med, at stålkjernene kan brukes i minst 40 år, før vi behøver å vurdere en utskifting. Når så skjer, kan de smeltes om til nye stålkjerner. Det er ikke mulig med et batteri. Det holder som regel i 10 til 15 år, og så må store deler av det destrueres når levetiden er over, sier Phillip Alexander Hiersemenzel avslutningsvis.

Lumenions teknologi er nå i ferd med å bli implementert. Man har tidligere laget små testanlegg, men et relativt stort pilotprojekt på 2,4 MWh med full nettilslutning er under oppføring. Det forventes å stå klart i 2019.

Kommenter artikkelen (1)
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.125