23948sdkhjf

Pengene finnes, men risikoen må reduseres

Utslippene fra innenriks skipsfart og fiske skal mer enn halveres innen 2030. Det vil koste, og det vil kreve investeringer fra både det offentlige og fra private aktører.

– Institusjonelle investorer er blant de få aktørene som sammen med myndighetene har midler til å finansiere det store løftet som må tas, sier Narve Mjøs, direktør for Grønt Skipsfartsprogram. 

En av de institusjonelle investorene som leder an i dette arbeidet er KLP, kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap. De har nylig ferdigstilt en pilotstudie innen Grønt Skipsfartsprogram: Finansieringsløsningerf for grønn, maritim infrastruktur.

Sammen med KLP står åtte andre sentrale aktører fra industri, maritim næring og finans bak pilotens sluttrapport.

– Institusjonelle investorer kan ta en større rolle og tilføre ytterligere nødvendig kapital til maritim sektor, sier Sverre Thornes, konsernsjef i KLP.

For finansbransjen er markedsrisiko, herunder usikkerhet knyttet til framtidig karbonprising, den største utfordringen. Håndtering av risiko står sentralt i rapporten, som konkluderer med tre klare anbefalinger til myndighetene for å at nok penger skal komme på bordet.

  • Etablere differansekontrakter
  • Gi statlige lånegarantier
  • Sikre utbygging av mer fornybar energi

Differansekontrakter hvor myndighetene dekker prisdifferansen mellom eksempelvis diesel og grønt hydrogen i en begrenset periode. Det vil gjøre at langsiktige kontrakter med rederier og skip for kjøp av hydrogen kan etableres. Differansekontrakter kan fjerne eller redusere usikkerheten i utviklingen av karbonkostnaden.

Statlige lånegarantier hvor staten bidrar til å ta risiko og dekker deler av eventuelle tap og dermed gjør investeringen mindre risikofylt for investorene.

Utbygging av mer fornybar energi må intensiveres. Ambisjonene for generell elektrifisering av samfunnet, kombinert med høye norske hydrogenambisjoner, vil føre til at konkurransen om grønn kraft blir svært sterk. Norge er avhengig av en betydelig utbygging av fornybar kraft de neste årene. Dette innbefatter også utbygging av anlegg for produksjon av blå alternativer, eksempelvis hydrogen og ammoniakk basert på karbonfangst og -lagring.

Omstilling i vekstbransje

I 2020 var det mer enn 3500 skip som seilte i innenrikstrafikk i Norge. Når det i tillegg er en målsetting om at innenriks sjøtransport skal øke ved at frakt flyttes fra vei til sjø, er behovet for tilgang til grønne drivstoff frem mot 2030 betydelig.

Utvikling av ny grønn maritim infrastruktur er en klassisk «høna eller egget»-situasjon. Problemet er at omstilling av flåten ikke kan skje før alternative drivstoff er mer tilgjengelig, samtidig som det er vanskelig å finne penger å investere i produksjon av nye drivstoff før etterspørselen er sikret og kundene er på plass.

Tilgang til strøm for ferger og passasjerskip er eksempel på at ting kan skje raskt. Mange fergekaier og havner er allerede utbygd med ladeinfrastruktur. Dette er prosjekter knyttet til passasjerskip i rutetrafikk som har langsiktige kontrakter med fylkeskommunen og med leverandøren av kraft.

– For at skipsfarten skal være en del av løsningen, og at Norge skal klare å oppfylle de klimaforpliktelsene vi har gjennom Parisavtalen, trenger vi flere grønne skip og mer grønt drivstoff, samt infrastruktur og bunkringsanlegg som gir skipene tilgang til drivstoffet. Det løftet må tas nå. Vi har pengene, og vi ønsker å investere, sier Sverre Thornes i KLP.

Fakta:

Regjeringens målsetting: Innen 2030 skal 55 prosent av de norske klimagassutslippene kuttes, målt mot 1990. Denne forpliktelsen gjelder hele den norske økonomien, inklusive kvotepliktig og ikke-kvotepliktig sektor.

I Norge utgjør utslipp fra innenriks sjøfart (inklusiv fiske) om lag 9 prosent av de samlede klimagassutslippene.

Kilde: Pressemelding fra DNV

KLIKK for alle artikler i Verft og fartøy.

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Bedriftenes egne nyheter
Se alle medlemsnyheter
Mest lest
Nyeste artikler
Se nyeste artikler
Anbefalte artikler
Utvalgte nyheter fra forsiden
19 ved Ekornes-fabrikk mister jobbene sine
Norsk Industris konjunkturrapport for 2023: Rekorder og usikkerhet
Umoe Mandal med fregatt-kontrakt
Omkommet fisker var utenlandsk
Mongstad-stillas-bygging fortsetter
25 år med Havila-flagget
Andre Nordiske Medier
Building Supply NO
PlastForum NO
Maskinregisteret

Send til en kollega

0.125