5 trender som former olje- og gassindustrien i 2025
Ryktene om olje- og gassindustriens snarlige død er nok overdrevet. Fra Donald Trumps valgkampløfte om «Drill, baby, drill» til Indias fremskyndede satsing på utvinning av offshore-oljereserver, peker 2020-årene mot å bli et tiår med gjenoppblomstring for olje- og gassindustrien. Tiåret startet med høye ambisjoner om utfasing av fossile brensler, men Russlands invasjon av Ukraina i 2022 fikk regjeringer over hele verden til å sette energisikkerhet høyere på agendaen – noe som utløste investeringer i nye prosjekter. I tillegg har vedvarende geopolitisk risiko – særlig rundt Hormuzstredet – bidratt til å holde oljeprisen nede, som igjen har styrket selskapenes kontantreserver. I 2025 vil imidlertid bransjen forsøke å unngå tidligere feil fra opp- og nedgangsperioder. Vi identifiserer fire hovedprioriteringer: å akselerere prosjektgjennomføring, gjøre anleggene mer motstandsdyktige mot endringer, møte utfordringer i arbeidsstyrken og håndtere strengere regulering og interessentkrav knyttet til utslipp og bærekraft.
Trend 1: Etableringsboom drevet av teknologi
I tråd med utviklingen de siste årene forventes det i 2025 fortsatt høy investeringstakt i nye prosjekter. Ifølge Wood Mackenzie vil investeringene fra verdens største olje- og gassprodusenter øke med 60 % frem mot neste år for å møte økende global etterspørsel.
Særlig offshoreutbygginger har medvind. Megaprosjekter har potensial til å forvandle land med uutnyttede dypvanns- og ultradypvannsreserver – som Namibia og Guyana – til nye petrostater. Selskaper innen olje og gass forsøker å overbevise investorer om at ny teknologi og effektiviseringsgevinster både kan redusere prosjektkostnadene og samtidig kutte utslipp betydelig under utvinning – noe som styrker lønnsomheten i greenfield-investeringer.
Dagens bølge av megaprosjekter skiller seg imidlertid fra tidligere tiår ved å være digitalt forankret gjennom hele livssyklusen. Særlig digitale tvillinger har blitt en hjørnestein i informasjonsstyring på tvers av et anleggs levetid. Ifølge GlobalData ventes markedet for digitale tvillinger i olje- og gassindustrien å seksdobles til 154 milliarder USD innen 2030.
Hva driver denne utviklingen? En ny rapport fra Hexagon viser at digitale tvillinger skaper betydelig økonomisk verdi, med en årlig avkastning på 27 %, drevet av både inntektsvekst og kostnadsbesparelser. Teknologien gjør det dessuten mulig å fremskynde selskapers mål for reduksjon av metan- og CO₂-utslipp, noe som bidrar til å tilpasse driften til skjerpede bærekraftkrav.
Trend 2: Bedre ytelse på eksisterende anlegg (brownfield)
Parallelt med opptrappingen av greenfield-prosjekter, øker presset på eksisterende anlegg. Brownfield-aktiva møter skjerpede krav til effektivitet og konkurranseevne, spesielt i regioner med høye break-even-priser, som Storbritannia, Nigeria og Qatar, samt på eldre offshoreinstallasjoner.
Kravene til ytelse og driftsstabilitet gjelder også for midstream- og downstream-operasjoner. Særlig europeiske raffinerier er under press grunnet fallende marginer og overkapasitet – noe som har ført til nedbemanning hos flere sentrale aktører.
Ifølge McKinsey vender aktører seg i økende grad til teknologi for å hente ut effektiviseringsgevinster og styrke marginene:
«Bransjen fokuserer på å forbedre ytelsen og optimalisere både investerings- og driftskostnader. For å oppnå dette tas ny teknologi i bruk – inkludert kunstig intelligens. For eksempel brukes AI til prediktivt vedlikehold, hvor store mengder sanntids- og historiske data analyseres for å forutse og unngå utstyrsfeil.»
En ofte undervurdert motivasjon for ytelsesforbedring er økt verdi ved mulig salg av assets. Økt effektivitet kan heve verdien på anlegg, og Enterprise Asset Management-systemer effektiviserer due diligence-prosessen. I et år som forventes å bli rekordår for transaksjoner og porteføljejusteringer, er optimalisering av brownfield-anlegg en nøkkelstrategi for å maksimere avkastning.
Trend 3: Dårlig sikkerhet blir stadig dyrere
I tillegg til driftsresultater blir sikkerhet og miljøprestasjoner avgjørende for bransjens fremtid. På 1980- og 90-tallet førte store oljeutslipp til varig svekket tillit i offentligheten. I dag, idet nye offshoreprosjekter rulles ut, er medier og aktivister raske til å trekke paralleller til Deepwater Horizon-ulykken i 2010.
Selv om industrien har gjort store fremskritt og rapporter viser at den er tryggere enn noen gang, er sikkerhet fortsatt en økonomisk og operasjonell nødvendighet. Dårlig sikkerhetsstatistikk kan føre til bøter, rettssaker og økte forsikringspremier – i en tid der forsikringsselskaper blir stadig mer tilbakeholdne med å dekke olje- og gassprosjekter. I verste fall kan det bli umulig å forsikre anlegg, noe som legger til et nytt risikoelement.
En undervurdert risikofaktor er mangelfull anleggsdokumentasjon. Når ansatte ikke har tillit til data, tvinges de til kostbare og ineffektive feltverifikasjoner for å sikre stabil og sikker drift – noe som undergraver proaktiv risikostyring.
For å styrke sikkerheten og redusere ineffektivitet, ventes bransjen i økende grad å ta i bruk metoder som risikobasert kritikalitetsvurdering og systematisk operasjonell risikostyring. Vedvarende utfordringer som utilstrekkelige alarmsystemer, foreldede prosedyrer og manuelle work permit-prosesser må også adresseres. Automatisering og fjerning av menneskelig tilstedeværelse i risikofylte områder prioriteres – både av hensyn til kostnader og for å forebygge ulykker.
Trend 4: Kunstig intelligens – nesten overalt
Enten det gjelder sikkerhet, effektivitet eller produksjonsoptimalisering, satser olje- og gassnæringen stadig mer på kunstig intelligens.
Ifølge Hexagons Digital Twin Industry Report planlegger 47 % av ansatte i bransjen å implementere AI-funksjonalitet – dette er et høyere nivå enn i mange andre sektorer.
Hva brukes AI til? I nye prosjekter effektiviserer AI datainnhenting og kontekstualisering, noe som reduserer tidsbruk, omarbeid og budsjettoverskridelser. AI kan også hente inn og validere data fra eldre systemer – et viktig steg for å løse datakvalitetsproblemer. Som du kanskje har hørt: «Garbage in, garbage out», og det er definitivt ikke ønskelig.
På eksisterende anlegg er AI allerede i bruk for prediktivt vedlikehold, der maskinlæring forutsier feil, reduserer nedetid og kutter driftskostnader. Tilstandsovervåking integreres ofte, og bidrar til ytterligere effektivisering.
Bruksområdene for AI utvides stadig. Sikkerhet og inspeksjon er sentrale vekstområder: 23 % av ansatte i bransjen oppgir at deres selskap allerede benytter AI til nettopp dette. Bildegjenkjenningsteknologi muliggjør for eksempel automatisert avviksdeteksjon og inspeksjoner i risikofylte miljøer.
Av alle næringer, er olje- og gassansatte blant de mest optimistiske: Hele 70 % tror at AI kan forbedre produktiviteten, ifølge 2024 Global Energy Talent Index.
Trend 5: Generasjonsskifte kan gå utover produktiviteten
Produktivitet blir en av de største utfordringene i årene som kommer, etter hvert som bransjen står overfor et betydelig generasjonsskifte.
I 2022 var én av fem ansatte i olje- og gassindustrien over 55 år. Samtidig har det i lang tid vært utfordrende å tiltrekke seg unge talenter, spesielt til faglærte roller. Mange har i tillegg gått over til andre sektorer, blant annet innen fornybar energi – noe som ytterligere svekker tilgang på kompetanse.
Med økt rekruttering vil fokuset skifte mer mot opplæring og kompetanseutvikling. Utfordringen? Å bygge bro mellom 20 års erfaring og nyansattes begrensede praksis. Digitale verktøy blir avgjørende for å fange opp den uformelle kunnskapen – den viktige praktiske ekspertisen som holder driften i gang.
En ny generasjon verktøy for prosedyrehåndtering kan bli en del av løsningen. De kan dokumentere beste praksis samtidig som de validerer medarbeiderkompetanse. Ved å koble læringsmateriell med praktisk arbeid kan slike systemer bygge bro mellom prosedyrer og reell erfaring.
Denne trenden speiler en bredere utvikling: I en bransje som er bygget på spesialisert erfaring – men som tradisjonelt har vært litt på bakfot med å digitalisere – kan 2025 markere et veiskille. Fra en sektor i utfasing til en industri i fornyelse.
