23948sdkhjf

Trenger flere med yrkesfag fra videregående skole

Norge vil ha for få med yrkesfaglig bakgrunn fra videregående i årene som kommer. Det viser SSBs siste rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke fram mot 2040.

Etterspørselen vokser klart sterkere enn arbeidsstyrken for arbeidskraft med videregående fagutdanning rettet inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere.  

Det kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og etterspørselen etter arbeidskraft på nasjonalt nivå for ulike utdanningsgrupper fram mot 2040

–  Det er allerede nå en mangel på faglærte innenfor disse yrkesgruppene. Hvis ikke det blir satt i gang tiltak, vil med stor sannsynlighet denne mangelen forsterke seg framover, sier seniorforsker Nils Martin Stølen som har vært med på å skrive rapporten. 

I de siste årene har framskrivingene vært utført annethvert år på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, Arbeids- og sosialdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet.

Flere høyt utdannede  

Resultatene viser at flere vil ha høyere utdanning i årene framover. Etter hvert som de eldre årskullene går av med pensjon, blir personer med utdanning fra grunnskole eller videregående byttet ut med personer med høyere utdanning. 

Vi kommer til å bli flere med bachelor- og masterutdanning, men det er ikke sikkert at alle får en jobb som krever det.  

– Til tross for en betydelig vekst i etterspørselen gjelder dette særlig utdanning innenfor økonomi og administrasjon, samfunnsfag og humanistiske fag, forteller Stølen. 

Framskrivingene viser høyere vekst i arbeidsstyrken enn i forventet etterspørsel for en rekke fag på bachelor- og masternivå. Dette er fag der relativt få vil gå av med pensjon de neste årene, og bare en liten del av de nye som kommer inn i arbeidsstyrken vil derfor erstatte de som går av med pensjon.  

Færre jobber innen petroleum og industri 

Personer med tekniske og naturvitenskapelige fag på høyere nivå har i stor grad vært ansatt i petroleumsnæringen og industrien. Sysselsettingen i begge disse næringene framskrives å bli lavere enn tidligere. Dette bidrar til å trekke andelen som disse utdanningsgruppene står for av samlet sysselsetting nedover, mens utviklingen i privat tjenesteproduksjon og offentlig sektor drar i motsatt retning.  

– Aktiviteten i petroleumsvirksomheten ventes å gå ned fordi listen med felt det lønner seg å bygge ut, blir kortere, forteller Stølen og fortsetter: 

– Foruten direkte effekt på sysselsettingen i petroleumsnæringen vil det ramme sysselsetting i industri som leverer plattformer og annet utstyr samtidig som leveranser av tjenester i tilknytning til petroleumsvirksomheten også går ned. 

Som følge av den teknologiske utviklingen er det grunn til å vente økende etterspørsel etter ingeniører og sivilingeniører i så å si alle næringer utenom petroleumsutvikling og industri og tjenesteyting rettet mot dette. 

Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078