Verdiskaping fra sjømatnæringa har nådd 100 milliarder
I 2018 passerte verdiskaping fra sjømatnæringen for første gang 100 milliarder inkludert ringvirkninger.
God etterspørsel etter norsk sjømat globalt og lønnsomhet i produksjon og fangstdelen av næringen er hovedforklaringen til de gode tallene.
Bare fra 2015 har det vært en økning i verdiskapingen på tilnærmet 30 milliarder, og hvis vi ser tilbake til 2008 har verdiskapingen fra sjømat doblet seg. Det har vært en sammenhengene vekst i verdiskapingen fra 2013, men den kraftige økningen fra og med 2016 ser nå ut til å flate ut til en lavere vekstrate.
Det er fortsatt gode markedspriser for oppdrettet laks- og ørretprodukter som er hovedårsaken til økning i eksportverdi. Kombinert med en vel 5 % økning i volum eksportert. De siste årene har havbruksnæringen satt årlige eksportrekorder, målt i kroner. Den fangstbaserte næringen har også hatt et løft i gjennomsnittlig pris for produktene, men forskjellen i pris per kg produkt mellom de to verdikjedene er betydelig, særlig de to siste årene.
Verdiskapingen per årsverk i sjømatnæringen er høy – og spesielt høy innen oppdrett av laksefisk. Havbruk har den 4. høyeste verdien blant all næringsvirksomhet i landet i 2018, oljenæringen medregnet.
Av det totale resultatet er 60 milliarder kroner skapt av kjernevirksomheten i fiskeri- og havbrukskjeden og 40 milliarder kommer fra tilknyttet næringsliv som følge av etterspørsel av varer og tjenester til næringen.
Verdiskapingen fra annet næringsliv tilknyttet sjømatnæringen har ikke fortsatt å øke i samme tempo de tre siste årene. Mens det var en stor vekst fra 2014 til 2015 har ringvirkningene målt som verdiskapingsbidrag holdt seg på samme høye nivå de siste tre årene.
Kilde: Sintef