Enige om minerallov: Flertallet på Stortinget er blitt enige om en ny minerallov. Denne skal styrke grunneiernes rettigheter. Illustrasjonsfoto: Norcem

Kjernen i den nye loven er at grunneiere nå må gi samtykke før det kan gjennomføres undersøkelser etter statens mineraler.

 Det vil si såkalte statlige mineraler som kobber, nikkel, sjeldne jordarter og andre høyverdige råvarer.

I dag kan selskaper få tillatelse til å lete etter disse uten grunneierens aktive godkjenning. Det vil nå endre seg. Dette gjelder spesielt inngrep på overflaten av privat eiendom.

Ifølge pressemeldingen fra partiene bak forliket, skal loven fortsatt sikre en effektiv samordning av undersøkelsestillatelser, men med en bedre balanse mellom næringsinteresser og grunneiernes rettigheter.

Konfliktlinjer og konsekvenser for næringen

Regjeringen har ønsket en kraftig opptrapping i norsk mineralutvinning, ikke minst i lys av det grønne skiftet og EUs økte behov for kritiske råvarer. Forslaget til ny minerallov ble lagt frem i mars i år, men regjeringen får ikke fullt gjennomslag.

Et flertall i Stortinget har stått sammen om et kompromiss der hensynet til lokal kontroll og eiendomsrett veier tyngre enn regjeringens forslag. Dette kan potensielt forsinke enkelte prosjekter i fremtiden, men også føre til større lokal aksept og forutsigbarhet.

FN advarer

Regjeringen la i mars fram et forslag til en ny minerallov. Kort sagt vil regjeringen ha mer utvinning av mineraler her til lands.

FN har ved flere anledninger påpekt at utvinning av naturressurser må balansere mellom bærekraftige utviklingsmål og lokalbefolkningens rettigheter. I en rapport fra FNs menneskerettighetsråd understrekes viktigheten av "free, prior and informed consent" – altså at lokalsamfunn må gi sitt informerte samtykke før inngrep skjer.

Dette prinsippet er i tråd med det nye norske samtykkekravet, og kan bidra til å styrke Norges internasjonale legitimitet innen bærekraftig mineralutvinning.