EUROFER mener EU-kommisjonens nye vurderinger av svakhetene i Carbon Border Adjustment Mechanism (CBAM) treffer riktig.
Den europeiske stålorganisasjonen hevder likevel at tiltakene er for begrensede og mangler nødvendig tyngde for å forhindre karbon- og jobblekkasje.
AnnonseKommisjonens forslag, som ble lagt frem denne uken, peker på sentrale mangler knyttet til eksport, nedstrømsprodukter og risiko for omgåelse.
EU erkjenner problemet – men løser det ikke
Kommisjonen foreslår kun en tidsavgrenset støtteordning som dekker en liten del av ståleksporten. For EUROFER bekrefter dette at EU forstår utfordringen, men at de foreslåtte midlertidige ordningene ikke gir forutsigbarhet i et globalt marked der produsenter uten karbonkostnad har et klart konkurransefortrinn.
Det går fram av en pressemelding fra EUROFER.
EU peker på betydelige risiko for omgåelse, blant annet for å redusere rapporterte utslipp uten faktiske reduksjoner.
Kan bli svekket før den er implementert
EUROFER mener at Kommisjonens erkjennelse er viktig, men at planene om fremtidige justeringer ikke fungerer som en avskrekking nå. Dermed står mekanismen i fare for å bli svekket før den er fullt implementert.
AnnonseSelv om enkelte nye nedstrømsprodukter - varer som produseres videre ned i verdikjeden - foreslås inkludert i CBAM, mener EUROFER at dette kun berører en liten del av verdikjeden. Store stålintensive produktsegmenter vil fortsatt stå uten beskyttelse, noe som kan flytte utslipp og produksjon ut av Europa.
- Må være robuste fra første dag
Foreningen understreker at bransjen er klar for omstilling, men at rammevilkårene må være robuste fra dag én.
– Uten strukturelle, langsiktige løsninger kan CBAM paradoksalt nok skade de europeiske produsentene som går lengst i å kutte utslipp, sier EUROFERs direktør Axel Eggert. Han oppfordrer lovgiverne til å tette hullene raskt og sikre et velfungerende og konkurransedyktig regelverk for europeisk stål og metallindustri.
AnnonseFår direkte konsekvenser for norsk stålindustri
EUs innføring av CBAM får direkte konsekvenser for norsk stål- og metallindustri, selv om Norge står utenfor EU. Ordningen innebærer at importerte varer til EU ilegges en karbonkostnad tilsvarende nivået europeiske produsenter møter i utslippshandelssystemet. Dermed blir norske aktører i praksis omfattet av de samme kravene som produsenter i EU.
For metallindustrien, som har EU som sitt viktigste marked, betyr dette at eksportører må kunne dokumentere utslippene knyttet til egen produksjon på en mer detaljert måte enn tidligere. Produsenter med lave utslipp– som norsk aluminium basert på vannkraft – kan styrke sin posisjon når karbonkostnaden blir en tydelig del av konkurrentenes prisgrunnlag.
AnnonseMulig økte kostnader
Samtidig vil ordningen påvirke norske virksomheter som importerer råmetaller fra land med høyere utslippsnivå. Disse varene vil få økte kostnader i EU, noe som vil kunne slå inn i norske leverandørkjeder der en stor del av produksjonen foregår i eller retter seg inn mot det europeiske markedet.
CBAM innebærer også økte krav til sporbarhet og dokumentasjon, noe som særlig påvirker små og mellomstore bedrifter. For mange vil dette kreve investeringer i nye målesystemer og rapporteringsrutiner for å møte forventningene fra EU-kunder.
På lengre sikt kan mekanismen styrke norsk industri – dersom rammevilkårene hjemme gjør det attraktivt å videreutvikle produksjon med lave utslipp. Hvis ikke, risikerer Norge at fordelen fornybarbasert metallproduksjon gir, svekkes av økte kostnader, pressede marginer og strengere krav i hele verdikjeden.
AnnonseNorge positive til CBAM
Norske myndigheter har så langt stilt seg i hovedsak positive til EUs CBAM-politikk, men med noen viktige forbehold. Regjeringen ser mekanismen som et nødvendig verktøy for å hindre karbonlekkasje og sikre like konkurransevilkår i Europa, men understreker samtidig at Norge må ivareta egen industri og egne rammevilkår når ordningen tas inn i EØS-avtalen.
Hva er CBAM?
- CBAM er EUs nye grensemekanisme som pålegger importerte varer en karbonkostnad tilsvarende det europeiske utslippshandelssystemet.
- Ordningen skal hindre karbonlekkasje, slik at produksjon ikke flyttes til land med lavere miljøkrav.
- Gjelder først for basisprodukter som stål, jern, aluminium, sement og gjødsel.
- Skal sikre rettferdig konkurranse mellom EU-produsenter som betaler for utslipp og importører som ikke gjør det.
- Er viktig for EU fordi mekanismen beskytter industri, arbeidsplasser og investeringer i dekarbonisering.




