23948sdkhjf

Danske forskere skal gjøre nedlagte vindturbiner om til murstein

En «deig» av knuste vindturbinblader og leire kan bli fremtidens murstein. Forskere innen bærekraftig arkitektur ser potensiale.

Store, susende vindmøller, som snur seg i vinden over hav og mark, har etter hvert blitt en fast del av landskapet.

For mange er de selve symbolet på utviklingen mot grønnere energi – men vindturbinene har også en mindre grønn side, skriver Videnskab.dk.

Graves ned i bakken

Vindturbinblader er vanskelige å resirkulere fordi de primært består av glassfiber og herdeplast, som er smeltet sammen i sandwich-lag og vanskelig å skille. Så når bladene er brukt opp, blir de ofte avsatt - dvs. gravd ned i bakken.

Med en levetid på 25-35 år går vi en framtid i møte med flere utgåtte vindturbiner, som bør håndteres på en bedre måte enn deponering. Det mener vindturbinteknologiforsker Lykke Margot Ricard, som står bak en rapport for Miljøstyrelsen i Danmark om problemet.

– Så langt har det ikke vært nok volum til å skape grunnlag for en lønnsom virksomhet innen resirkulering av vindturbinene, og derfor har det ikke vært investert i teknologiene, sier Lykke Margot Ricard til Videnskab.dk.

Må håndtere 500.000 tonn vindturbinblader

Hun anslår imidlertid at vi i løpet av de neste 30-40 årene må håndtere 500.000 tonn vindturbinblader.

Derfor prøver forskere gjennom forskningsprosjektet ReMaBrick, som ble lansert våren 2023, å trylle fram de brukte bladene til vindturbiner til murstein som vi kan bygge hus av.

I prosjektet skal forskerne fra blant annet Aalborg og Aarhus Universitet og Gråsten Teglværk eksperimentere de neste tre årene med å lage nye former for murstein som reduserer mengden leire.

Leire er også en knapp ressurs som vi kommer til å mangle om noen år.

Og det er derfor Jacob Hallum Bendtsen fra Gråsten Teglværk, som er leder for ReMaBrick-prosjektet, ser på en murstein ut av vindturbinblader som en ren vinn-vinn-situasjon.

Han er ingeniør og ansatt ved Gråsten Teglværk, som legger til rette for selve utformingen og brenningen av de nye mursteinene.

Må finne perfekt formel

Men før selve prosessen med å lage mursteinen kan begynne, må den perfekte formelen finnes. Derfor undersøker forskerne for tiden hvilken «kuledeig» – sammensetning av leire og glassfiber – som fungerer best i en murstein. Videre er forskerne ute etter å lage et annet design enn det tradisjonelle, slik at man slipper å bruke så mye mørtel som man gjør i dag.

Da må man finne en formel for hvor mange av fibrene som trengs for å lage den sterkeste og mest bærekraftige mursteinen.

Når vanlige murstein lages, brennes de ved en varme på over 1050 grader. Spesielt forbrenning er en stor klimabelastning.

Håpet for prosjektet er å utvikle murstein som vil bruke langt mindre CO2 i forbrenningsprosessen – fordi deler av leiren er erstattet med glassfiber.

De siste årene har fokuset på byggematerialer, som krever mindre CO2 å produsere, økt, sier Lotte Bjerregaard Jensen, som forsker på bærekraftig arkitektur ved Arkitektskolen Aarhus.

Gjenbruk

Ikke minst på grunn av nye lovkrav om at alle som bygger nybygg skal kunne redegjøre for konstruksjonens klimapåvirkning.

– Det er noe som virkelig har skutt fart de siste årene. Men fokus er spesielt på direkte gjenbruk fremfor resirkulering. Det vil alltid være mer bærekraftig å bruke gammel murstein enn å lage ny, selv om de nye er laget av resirkulerbare materialer, sier Lotte Bjerregaard Jensen.

Særlig én del av ReMaBrick-prosjektet får professoren fra arkitektskolen i Aarhus til å åpne øynene.

– Hvis de kan lykkes med å finne en form på klossene, slik at de kan bygges oppå hverandre – litt som legoklosser – og unngå mørtel, så er det en kjempestor fordel, sier Lotte Bjerregaard Jensen med entusiasme i stemmen hennes.

Dette gjør at det er lettere å gjenbruke klossene direkte.

– I dag bygges mange hus med sementmørtel, som er vanskelig å skille fra mursteinen, og da er murstein vanskelig å gjenvinne. Men hvis du kan finne en løsning på det problemet, så er murstein utrolig spennende for bærekraftig konstruksjon, fordi de er et materiale som kan vare i 1000 år, bare de kan resirkuleres.

Kilde: Metal-supply.dk

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.1