23948sdkhjf

Nye øyne og ører på plass under vann i Vesterålen

LoVe Havobservatorium er oppdatert med nye observasjonsplattformer.

Plattformene, eller nodene, er utstyrt med vitenskapelige sensorer og skal blant annet brukes til å forske på metanutslipp og klimaendringer i havet. I tillegg tar de opp bilder og lyd fra omgivelsene sine.

To nye noder ble plassert ut under toktet med «Dr. Fridtjof Nansen» i begynnelsen av februar. I tillegg ble to noder tatt inn til land for vedlikehold.

Vellykket tokt tross krevende forhold

Marine operasjoner utenfor Lofoten–Vesterålen kan være utfordrende om vinteren, men forsker Geir Pedersen og toktleder Guosong Zhang forteller om et vellykket tokt.

 

KLAR FOR HAVBUNNEN: Node 7 klar for nedsenking til havbunnen for å samle data fra det unike havområdet ved Lofoten-Vesterålen (t.v.). Til høyre senkes ROV-en Ægir 6000  i sjøen fra "Dr. Fridtjof Nansen". FOTO: GEIR PEDERSEN/HI

– Dårlig vær og høye bølger gjør operasjonene vanskelig, og ofte umulig. Heldigvis hadde vi dyktig mannskap i tillegg været med oss på toktet, og fikk gjennomført alle planlagte operasjoner, sier Pedersen.

 «Dr. Fridtjof Nansen» opererer vanligvis i langt varmere farvann i Afrika og Asia, men har blitt liggende til kai siden koronautbruddet i fjor. I vinter ble forskningsskipet frigitt for bruk i Norge.

Fikk hjelp av robot og flinke piloter

Havforskerne fikk god hjelp på toktet av undervannsroboten Ægir 6000, mannskap fra Universitetet i Bergen (UiB) og utviklere fra selskapet Develogic som har levert de nye nodene til havobservatoriet.

– Nodene installeres ved at de senkes i vannet fra fartøyet, mens Ægir loser noden under vann til rett posisjon. Når noden er på plass, tar Ægir seg også av tilkoblingen til den permanente havbunnsinfrastrukturen: én kontakt for strøm, og én for internett, forklarer Geir Pedersen.

PAUSE: På undervannsbildene så man blant annet en skrei som hadde tatt en pause i gytevandringen inne i en av observasjonsplattformene. FOTO: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

Ægir er en såkalt ROV, altså en fjernstyrt farkost («Remotely operated vehicle»). Den ble styrt fra en kontrollkonteiner på dekk på «Nansen», hvor pilotene fra UiB følgte med på skjerm og kunne manøvrere roboten.

Samler data om havets fysikk, kjemi og biologi

Alle nodene i havobservatoriet er utstyrt med kamera, hydrofon, ekkolodd og sensorer som måler blant annet temperatur og trykk.

Den nye «node 7» har i tillegg en sensor for metan, og er plassert i et område med naturlig metanutslipp. Disse dataene skal brukes til å forske på effekter av metan på havmiljøet, i et nytt prosjekt ledet av UiT – Norges arktiske universitet og med HI som en av forskningspartnerne.

«Node 4» er plassert ut i kontinentalskråningen på 1550 meters dyp. Den samler observasjoner av bløtbunnshabitat, lytter på hval i Norskehavet og støy fra de store skipsrutene og samler oseanografiske og biologiske data fra vannmassene langs skråningen.

Data strømmer inn til land

Nodene får strøm fra land og sender store datamengder «hjem» via internett.

– Når strømmen slås på, får vi umiddelbart tilgang til alle måleinstrumentene fra land, og all informasjonen om havmiljøet rundt noden begynner å strømme inn. Vi ser også umiddelbart om det er fisk i vannsøylen, og får bilder av havbunnen, sier prosjektleder for havobservatoriet, Espen Johnsen.

Dataene gjøres tilgjengelig for nedlastning på nettsiden loveocean.no. Der skal man etter hvert også kunne se sanntidsmålinger og unike bilder fra plattformene i det rike og verdifulle havområdet.

Naturen tilpasser seg

Pedersen forteller at naturen raskt finner seg til rette med de nye naboene på havbunnen.

På undervannsbildene så blant annet en skrei som hadde tatt en pause i gytevandringen inne i en av observasjonsplattformene.

 

Kilde: Havforskningsinstituttet

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.094