Torsdag signerte norske og danske myndigheter en avtale som regulerer forhold knyttet til et nytt grenrør fra det norske gasstransportsystemet og til Danmark.
Grenrøret er en del av Baltic Pipe-prosjektet som innebærer en ny direkte gassrørforbindelse fra det norske gasstransportsystemet til Polen via Danmark. Grenrøret skal være i drift innen 2022.
- Baltic pipe-prosjektet gir direkte tilgang for norsk gass fra norsk sokkel til nye markeder i Europa. Den nye gassruten tjener særlig Polen og Danmark, men er også gunstig for selgere av gass fra norsk sokkel. Jeg er derfor glad for at vi i dag har undertegnet avtalen med Danmark om reguleringen av grenrøret, sier Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg.
Norske felt står for vel 3 prosent av verdens globale gassproduksjon, og forsyner om lag 25 prosent av gassen som brukes i EU-landene. Den sterke vekstperioden i norsk gasseksport som startet på 1990-tallet er over. Det forventes at norsk gasseksport vil være på et høyt, stabilt nivå i mange år fremover.
- At danske og polske interesser ønsker å etablere Baltic Pipe som del av sin energi- og klimapolitikk, er positivt. Gass er en viktig del av løsningen når mange europeiske land skal nå sine målsettinger om fortsatt økonomisk utvikling og lavere utslipp. Prosjektet har også bred støtte i Europa noe som vises ved at det har mottatt økonomisk bidrag fra EU, sier Freiberg.
Bakgrunn:
Om lag 95 pst. av norsk gasseksport transporteres via rørsystemer til Europa. Dette systemet ble utvidet til nord for Polarsirkelen i 2018 gjennom Polarled, og vil, etter at Baltic Pipe-prosjektet er gjennomført, kunne levere gass direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia, Frankrike og Danmark/Polen. Prosjektet vil ikke øke eksportkapasiteten fra norsk sokkel, men bidrar til fleksibilitet i gasstransportsystemet og gir produsenter av gass på norsk sokkel bredere direkte og fysiske avsetningsmuligheter for sin gass. Hvor den norske gassen til slutt ender opp, vil som i dag styres av kommersielle forhold.
Baltic Pipe-prosjektet innebærer en ny gassrørledningsforbindelse fra norsk sokkel, over Danmark og til Polen. Tilkoblingen til det norske systemet skjer på det etablerte røret Europipe II. Dette røret går fra Kårstø i Rogaland til Dornum i Tyskland. Den nye rørforbindelsen vil ha en transportkapasitet på om lag ti milliarder kubikkmeter gass per år, og planlegges å være i drift i 2022. Til sammenligning eksporterte Norge over 114 milliarder kubikkmeter rørgass i 2018.
Norske gassressurser er svært konkurransedyktige i det europeiske gassmarkedet. Det skyldes blant annet vårt effektive og fleksible gassrørledningsnettverk som gir lave transportkostnader. Dette nettverket er verdens største i sitt slag og gjør at norske felt kan levere gass direkte til Storbritannia, Tyskland, Belgia og Frankrike. Rørsystemets samlede lengde tilsvarer avstanden mellom Oslo og Bangkok, og med Aasta Hansteen-feltet og Polarled forsyner vi nå Europa med rørgass fra nord for Polarsirkelen.
Baltic pipe-prosjektet er drevet frem av danske og polske interesser. Røret bidrar til økt leveringssikkerhet for Polen og Danmark ved at ny fysisk transportinfrastruktur etableres. Samtidig gir det store muligheter for å redusere klimagassutslippene i Europa. Å erstatte kull med gass i kraftproduksjonen er et enkelt, effektivt og billig grep for å kutte klimagassutslipp og bedre luftkvaliteten raskt. I tillegg understøtter gass effektivt variabel fornybar energi slik som vind- og solkraft i perioder hvor solen ikke skinner og vinden ikke blåser. For at man skal kunne fortsette å utvikle slik fornybar energi, vil behovet være stort for energikilder som kan respondere raskt med kraftproduksjon. Gass er meget godt egnet til dette formålet.