Defence Nordic
Den gjeldende nasjonale forsvarsindustrielle strategien ble lagt fram av Solberg-regjeringen våren 2021 og behandlet av Stortinget samme år.
Der slås det fast at industrisamarbeidsavtaler med utenlandske forsvarsleverandører er et sentralt virkemiddel for å gi norsk industri adgang til internasjonale markeder.
AnnonseKomiteen mente det hastet og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget «på egnet måte» med et forslag så snart som mulig.
Strategien peker også på teknologioverføring og langsiktig samarbeid mellom norske og utenlandske selskaper.
100 millioner kroner er hovedregelen
De praktiske reglene ligger i Forsvarsdepartementets «Bestemmelser for industrielt samarbeid ved forsvarsanskaffelser fra utlandet», forkortet BIF. Dagens bestemmelser gjelder fra 1. januar 2026.
Som hovedregel skal det inngås en forpliktende industrisamarbeidsavtale når Norge kjøper forsvarsmateriell fra en utenlandsk leverandør og kontrakten er på minst 100 millioner kroner.
AnnonseAvtalen skal være på plass før hovedkontrakten med leverandøren inngås. Det finnes unntak, blant annet for enkelte flernasjonale anskaffelser.
Leverandørens industrisamarbeidsforpliktelse kan etter dagens bestemmelser settes til inntil 100 prosent av beregningsgrunnlaget for anskaffelsen. Minst halvparten av forpliktelsen skal oppfylles gjennom prosjekter som klassifiseres som strategiske.
Forsvarsdepartementet har det overordnede ansvaret, mens store deler av arbeidet med å inngå og følge opp avtalene er delegert til Forsvarsmateriell.
Mange avtaler løper allerede
Industrisamarbeidsavtalene inngås med den enkelte utenlandske leverandøren og kan løpe over mange år.
AnnonseForsvarsmateriells oversikt fra februar 2026 viser blant annet løpende forpliktelser knyttet til Hanwha Aerospace, KNDS, thyssenkrupp Marine Systems, Boeing, Raytheon og Lockheed Martin.
Hanwhas avtale for Chunmoo-systemet sto alene med en gjenstående forpliktelse på rundt 9,61 milliarder kroner, mens avtalen knyttet til de tysk-norske 212CD-ubåtene hadde over 50 milliarder kroner igjen.
En oppdatering av regjeringens politikk vil derfor først og fremst få betydning for hvordan nye anskaffelser og nye industriforpliktelser skal håndteres.
Ny strategi er på vei
Støre-regjeringen har varslet at den nasjonale forsvarsindustrielle strategien skal oppdateres. Regjeringen har samtidig sagt at den nye strategien skal bygge videre på strategien fra 2021.
AnnonseSå sent som i forbindelse med Forsvarsløftet våren 2026 konstaterte imidlertid en samlet utenriks- og forsvarskomité at strategien fortsatt ikke var ferdigstilt.
Komiteen mente det hastet og ba regjeringen komme tilbake til Stortinget «på egnet måte» med et forslag så snart som mulig.
Det betyr at strategien skal innom Stortinget, men det er foreløpig ikke offentlig avklart om regjeringen vil legge den fram som en egen stortingsmelding, som del av en annen stortingssak eller i en annen form.
Selve industrisamarbeidsordningen er uttrykkelig en del av arbeidet. Forsvarsminister Tore O. Sandvik har tidligere opplyst Stortinget at regjeringen i forbindelse med strategirevisjonen vil gjennomgå blant annet faktorbruken i industrisamarbeidsavtalene og vurdere om denne eller andre deler av ordningen bør justeres.
Annonse
BREAKING