23948sdkhjf
Logg inn eller opprett et abonnement for å lagre artikler
Få tilgang til alt innhold på Metal Supply
Ingen binding eller kortopplysninger kreves
Gjelder kun personlig abonnement.
Kontakt oss for en bedriftsløsning.
Annonse
Annonse

Reach fikk opp kvikksølvet fra U-864 – Kystverket anbefaler likevel tildekking

Reach Subsea klarte å åpne kjølen på den sunkne ubåten U-864 og hente ut 22 kvikksølvbeholdere. Dermed er det klart at deler av lasten teknisk kan tas opp. Men undersøkelsen viste samtidig hvor vanskelig det er å gjøre jobben uten å spre kvikksølv.
Annonse

For første gang siden vraket av U-864 ble funnet utenfor Fedje i 2003, har man kommet seg inn i kjølkassene der deler av den rundt 67 tonn store opprinnelige kvikksølvlasten ble lagret.

Det skjedde under Reach Subseas undersøkelser for Kystverket i juni.

Annonse

Etter sugemudring langs siden av forseksjonen fjernet selskapet en rundt 4,2 meter lang kjølplate. Dermed fikk de tilgang til seks kjølkasser. Fra én av kassene ble 22 av 24 kvikksølvbeholdere hentet opp. De to siste var rustet fast og kunne ikke fjernes.

Da Reach åpnet kjølkassene, fant selskapet en langt mer komplisert kvikksølvlast enn en samling beholdere som kunne løftes ut én etter én.

Resultatet bekrefter noe som tidligere har vært usikkert: Det er teknisk mulig å komme inn i kjølen og hente ut kvikksølv ved hjelp av fjernstyrte undervannssystemer.

Men undersøkelsen ga også argumenter i motsatt retning. Les evt hele her:

Kvikksølvet lå ikke pent på flasker

Da Reach åpnet kjølkassene, fant selskapet en langt mer komplisert kvikksølvlast enn en samling beholdere som kunne løftes ut én etter én.

Annonse

Noen beholdere var intakte, andre sterkt korroderte. Tre sveisede beholdere som fortsatt var fulle da de ble tatt opp, begynte å lekke under håndteringen.

Reach fant dessuten frittflytende metallisk kvikksølv både inne i kjølkassene og som kvikksølvperler i sedimentene rundt arbeidsområdet.

Det betyr at en del av lasten ikke lenger lar seg håndtere ved bare å hente opp beholdere.

Samtidig viste miljøovervåkingen at selve arbeidet på vraket spredte kvikksølv. Kystverket anslår at rundt 3,2 kilo ble transportert ut av operasjonsområdet under kampanjen.

Dermed fikk undersøkelsen et nesten paradoksalt resultat: Reach demonstrerte teknologien som gjør heving mulig, men viste samtidig hvorfor Kystverket mener den ikke bør brukes til å hente ut resten av lasten.

Måtte koble ut filterløsningen

Operasjonen avdekket også flere tekniske problemer.

Annonse

Filter- og containerløsningen som skulle håndtere sedimentene fungerte ikke som planlagt. For å holde mudringssystemet i drift måtte filterenheten kobles fra. Ifølge Kystverket førte dette til større spredning av kvikksølv enn planlagt.

Kystverket mener erfaringen viser at kritiske systemer må testes og teknologikvalifiseres før en eventuell fullskalaoperasjon.

Samtidig ble det utviklet ny teknologi underveis. Et spesialverktøy kalt Mercury Recovery Tool gjorde det mulig å samle opp rundt 21 liter frittflytende metallisk kvikksølv fra kjølkassene.

Arbeidet viste også hvor krevende selve gravingen er. Produktiv mudringstid ble rundt 30 timer, mot 17 timer i operasjonsplanen. Steinblokker på opptil flere tonn, harde masser og vanskelige grunnforhold forsinket arbeidet.

Annonse

45 kubikkmeter ga 3,2 kilo

Det er skaleringen av operasjonen som gir Kystverket et av de sterkeste argumentene mot å hente ut resten.

Reach mudret rundt 45 kubikkmeter for å komme til kjølkassene som ble undersøkt. Kystverket anslår grovt at ytterligere rundt 1.000 kubikkmeter må mudres dersom man skal få tilgang til de resterende kjølkassene.

Dersom kvikksølvspredningen per mudret volum blir den samme som under undersøkelsen, tilsvarer det rundt 71 kilo.

Det er mer enn dobbelt så mye som det tidligere fastsatte kravet om maksimalt 30 kilo kvikksølv spredt utenfor tiltaksområdet under et hovedtiltak.

Kystverket understreker at regnestykket bare er et orienterende anslag. Bedre metoder, utstyr og renseløsninger kan redusere utslippene.

Likevel peker erfaringene i én retning: Jo mer av lasten som skal hentes ut, desto større inngrep må gjøres i vraket og sedimentene rundt.

Annonse

Anbefaler å la lasten ligge

Kystverkets konklusjon i den endelige rapporten, datert 28. august, er derfor at vraket og de forurensede sedimentene bør tildekkes direkte.

Både direkte tildekking og heving av deler av lasten etterfulgt av tildekking kan ifølge Kystverket gi omtrent samme langsiktige miljøeffekt. Forskjellen oppstår under selve gjennomføringen.

Heving krever større inngrep, er dyrere og innebærer større risiko for at kvikksølv spres. Og uansett hvor mye kvikksølv som hentes opp, må vraket og den forurensede sjøbunnen tildekkes etterpå.

Annonse Annonse
BREAKING
{{ article.headline }}
0.077|