Ny studie: Den grønne omstillingen krever kritiske metaller – Europa tar en uforholdsmessig stor andel
Av Kritisk blikk: Den grønne omstillingen forutsetter en betydelig mengde kritiske metaller – og det er ikke bærekraftig at Europa beslaglegger en uforholdsmessig stor del av disse for å lykkes. Dette konkluderer en ny forskningsstudie med.
Forskere fra IVL Svenska Miljöinstitutet og Uppsala Universitet har gjennom forskningsprogrammet Fairtrans publisert en ny studie som stiller spørsmål ved bærekraften i EUs strategier for den grønne omstillingen.
Overgangen til fornybare energikilder krever en stor økning i utvinning og bruk av kritiske metaller som neodym, nikkel, sink, gallium, indium, tellurium, kobolt og litium.
– EUs nåværende strategier kan føre til en overforbruk av kritiske metaller i forhold til de globale ressursene som er tilgjengelige. Dette undergraver en bærekraftig og rettferdig omstilling, sier Mikael Malmaeus, forsker innen naturressurser og miljøeffekter ved IVL, ifølge en pressemelding.
EU beslaglegger en stor andel av verdens metallreserver
Studien sammenligner den globale tilgjengeligheten av metallreserver og produksjonskapasitet med forventet etterspørsel. Resultatene viser at EU legger beslag på 25–35 prosent av verdens nåværende reserver av sink, kobolt og litium.
- Selv med optimistiske anslag vil EU i 2030 bruke mer enn 80 prosent av verdens produksjonskapasitet for litium og 25–30 prosent for kobolt og dysprosium. Av de 14 metallene som er undersøkt, er det kun for gallium, indium og mangan at EUs forbruk er under fem prosent – altså lavere enn EUs andel av verdens befolkning per capita. Ved mer pessimistiske anslag blir EUs utnyttelse enda høyere, skriver forskerne.
I lys av at Europa kun utgjør 5,7 prosent av verdens befolkning, påpeker forskerne at EU-landene gjør krav på en uforholdsmessig stor andel av verdens kritiske metallressurser.
Risiko for global ubalanse
Denne situasjonen kan føre til at andre land ikke får de samme mulighetene til å investere i utslippsfrie energi- og transportsystemer.
– Dette er ikke bare urettferdig, men kan også være kontraproduktivt. Hvis EUs grønne omstilling skjer på bekostning av andre regioner, kan det føre til at overgangen til fossilfri teknologi går tregere eller uteblir globalt, sier Erik Lindblom, spesialist på miljø- og tillatelsesvurderinger ved IVL.
For å redusere EUs avhengighet av nye metallressurser, peker forskerne på tre mulige løsninger:
- Teknologisk innovasjon – utvikling av mer ressurseffektive løsninger.
- Økt gjenvinning – bedre materialgjenvinning og sirkulær økonomi.
- Nye gruver – bærekraftig utvinning av kritiske metaller i flere regioner.
Likevel understreker forskerne at det ikke er nok å erstatte eksisterende teknologi med utslippsfrie alternativer.
– En virkelig bærekraftig omstilling må innebære transformative løsninger som radikalt reduserer energiforbruket og ressursbehovet, sier Eva Alfredsson, forsker innen klimaledelse ved Uppsala Universitet.
Kilde: Fairtrans, IVL Svenska Miljöinstitutet, Uppsala Universitet