Nasjonal sikkerhetsmyndighet: - Leverandører til anleggsnæringen må ha fokus på egen sårbarhet
TUNG SIKKERHET: Nasjonal sikkerhetsmyndighet anbefaler at entreprenører og de som eier kritisk infrastruktur er årvåkne – også mot sabotasje og bombeangrep.
Tunneler, vann- og kraftforsyningslinjer og vei- og jernbanebruer kan være attraktive mål for krefter som ikke vil oss vel. Kristin Wist, som er avd.direktør for beskyttelse av grunnleggende nasjonale funksjoner i Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mener det ikke er noen grunn til å være naive.
– Vi skal ikke nødvendigvis være bekymret. Men årvåkne, ja absolutt. Det som for få år siden var helt utenkelig, er i dag realistisk, minner hun om.
Unngå innsyn
– NSM er opptatt av den nye sikkerhetssituasjonen i verden, med Russlands angrep på Ukraina. Ifølge PST utgjør vår nærmeste nabo den største trusselen for oss i 2024. Men PST sier også at Kina, som ønsker mer handel og oppkjøp i Norge, er en stor etterretningstrussel i år.
– Dette er våre to hoveddimensjoner, sier Wist.
Så hvor skal vår årvåkenhet rettes?
– Alle leverandører til anleggsnæringen må ha fokus på egen sårbarhet og være aktpågivende når det gjelder materiell- og komponentleveranser fra land vi ikke uten videre stoler på. Vi ønsker ikke at trusselaktører får innsyn i norske verdier. Dårlig anskaffelsessikkerhet kan skade nasjonal sikkerhet.
Med andre ord kan ikke bare pris være avgjørende for leverandørvalg.
– Vi vet at Kina subsidierer mange virksomheter for å komme inn på markedet i vestlige land, også Norge. Med et ensidig prisfokus gjør man det enklere for kinesiske bedrifter.
Videre; unngå å slippe trusselaktører inn i det digitale nettverket. Dette gjelder selvsagt også norske anleggsfirmaer og infrastruktureiere.
– Dette har betydning både for den enkelte virksomhet og vår nasjonale sikkerhet, påpeker Wist.
Skaff oversikt
NSM mener vi er i en situasjon hvor den kontinuerlige sikkerhetsstyringen må være ytterligere skjerpet. Det gjelder både personell og fysiske anlegg.
– Vi er opptatt av at statlige virksomheter, kommuner og fylkeskommuner skaffer seg oversikt over sikkerhetstilstanden på sine bruer, tunneler og veier, og eventuelt sørger for bedre fysiske barrierer, oppfordrer avd.direktøren i NSM.
– Se det som å tegne en forsikring for å beskytte best mulig, dersom «uhellet» skulle være ute.
En vekker
Kristin Wist peker på at Russland er blitt langt mer risikovillige i Ukraina.
– Dessuten var lekkasjene fra gassrørledningen Nord Stream i Østersjøen en vekker.
Jonas Gahr Støre uttalte den gang, i september 2022, at hendelsen tyder på sabotasje. I Stortinget før sommerferien sa han videre at også vi i Norge må være forberedt på det verste. Det betyr at viktige tunneler, bruer og andre anlegg heller ikke er utenfor fare.
– Vår jobb i NSM er å se for oss alle mulige og umulige scenarier. I bunnen for det ligger en god situasjonsforståelse.
Sikkerhetslovverket er ganske klart. Alle som eier grunnleggende samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur er pålagt å skaffe oversikt over egne verdier og deres betydning for nasjonal sikkerhet. Og ikke minst; hva som kan skje ved skader/angrep, og ta grep for å forhindre sikkerhetstrusler.
Sjokkrør
Det pågår norsk forskning som i høyeste grad er relevant for anleggsvirksomheter og deres oppdragsgivere.
Forskere ved NTNU SIMLab har i flere år blant annet jobbet med et 20 meter langt sjokkrør, som viser hvordan eksplosjoner og sjokkbølger påvirker materialer som glass, betong og metall.
Martin Kristoffersen mener den virker etter hensikten, og at røret viser sin nytte på områder ingen hadde tenkt på i utgangspunktet.
– Et typisk eksempel er prosjekt Fergefri E39 i regi av Statens vegvesen. Bakgrunnen er at E39 kan bli lagt i en flytende tunnel i Sognefjorden. Fjorden er for dyp til at det er mulig å legge tunnel under, og en hengebru vil eventuelt måtte bli 3,7 kilometer lang, sier Kristoffersen.
Null til kollaps
Forskeren forteller at sjokkrørforsøkene gjør det mulig å granske det som skjer i detalj med høyhastighetskamera. Den første forsøksserien med fire betongplater ga alt fra null sprekkvekst til overflatesprekker via gjennomgående sprekker til fullstendig kollaps.
– På denne måten gis en indikasjon på hvilken belastning betongen sprekker opp på.
– I den andre forsøksserien undersøkte vi hva armering i betongen har å si for konstruksjonsresponsen. Forskjellen kom først og fremst til syne i betongens bruddmønster, og var i stor grad som forventet.
Simulerer sjokk
Martin Kristoffersen mener forskningen ulike materialers reaksjoner på ekstreme og hurtige belastninger er hyperaktuelt for anleggsnæringen.
– Vi tester komponenter som utsettes for eksplosjon; betongplater, søyler, armeringsjern og så videre. Fortsatt står sjokkrøret sentralt i forskningen. Der kan vi uten fare simulere sjokkbølgene som oppstår ved skudd og eksplosjoner. Røret er sertifisert for avfyringstrykk på opptil 1700 bar, som er svært kraftig, sier Kristoffersen.
– Med denne metoden kan vi si noe om konsekvenser av en bombe eller annet.
NTNU SIMLab er ikke minst opptatt av å kunne si noe om forventet progressiv kollaps. Hensikten er å forhindre at en hel konstruksjon raser sammen, bare deler av den.
– Vår forskning kan absolutt ha betydning for både eksisterende og framtidige anlegg og konstruksjoner, mener Martin Kristoffersen.