23948sdkhjf

Stavanger: Fra hermetikk til olje

I dag er Stavanger Norges oljehovedstad, og det har den vært siden slutten av 1960-tallet. Men før det var det hermetikk som gjaldt for Rogalandsbyen.

I 1915 eksporte den store hermetikkindustrien i Stavanger mer enn 350 millioner sardinbokser.

Til hele verden.

Lukket døra i 1982

Stavanger var dermed ikke bare Norges hermetikkhovedstad, men hele verdens hovedstad for produksjon av hermetikkbokser i ulike fasonger og størrelser.

Bokser: Hermetikk-industrien i Stavanger var enorm. Her ligger sardiner klare til å bli lagt i bokser som ansatte ved fabrikken har laget. Foto: Morten Dahl

Den siste hermetikkbedriften i byen lukket dørene i 1982, men hvis du vil få et innblikk i hvordan Rogalands største by var før oljeeventyret er et besøk på Hermetikkmuseet i byen et absolutt «must».

Metalsupply besøkte museet som ligger i Stavangers gamleby og gir et unikt innblikk i hvordan byen så ut før olja tok den.

I Stavangers gamle bydel står mye igjen av det som var hermetikkindustrien i byen. Det er også her museet ligger. Her får du et innblikk i hvor viktig oljehovedstaden var for verdens sardinboksproduksjon.

 

Enklere: Etter 1905 kom stansemaskinene til fabrikkene. Da gikk produksjonen av sardinboksene i blikk mye enklere. Foto: Morten Dahl

350 millikoner sardinbokser

I 1915 ble det nemlig eksportert mer enn 350 millioner sardinbokser globalt. Og så mange som 65 prosent av byens industriplasser var knyttet til hermetikkproduksjonen da industrien gikk som best.

I 1929 var det 216 hermetikkfabrikker i Norge, og av disse lå hele 103 i Rogaland, og mange av disse igjen i Stavanger-området.

Venus Packing Co var en av disse, og det er i lokalene til denne fabrikken at museet nå ligger. Her ble det produsert sardiner og kippers mellom 1916 og 1958. Fabrikken hadde opptil 100 arbeidsplasser, og den sysselsatte både menn, kvinner og barn.

 

Hermetikk-produksjon: Fra produksjonen av sardinbokser i blikk før 1905. Foto: Morten Dahl

Fiskere sørget for at varene kom inn til havna i Stavanger, og her ble de fraktet opp til den korte veien til fabrikken. Her ble de klargjort i flere omganger før fisken ble sendt verden over. En viktig del av industrien gikk ut på å lage selve boksene av blikk. Det var en vitenskap i seg selv på den tiden.

Møysommelig boks-prosess

Mer enn 300 patenter er registrert i forbindelse med hermetikkindustrien i Stavanger. Da fabrikken startet opp var den svært møysommelig prosess å lage boksene. De ble loddet sammen, og for at kunden kunne åpne boksen, var det hammer og meisel som skulle til. En ansatt kunne produsere et sted mellom 600 og 800 hermetikkbokser daglig med denne teknikken, men i 1905 ble hermetikkindustrien revolusjonert.

Sardiner: En maskin ble brukt til å legge sardinene oppi hermetikkboksene. Foto: Hermetikkmuseet

Året er 1905, og da innok stansemaskinene fabrikklokalene. Det betød at maskinene kunne presse hele sardinboksr ut av ett stykke blikk. Dagsproduksjonen økte til 20.000 bokser, og det var også på denne tiden at man kunne låse opp boksene med en låsnøkkel ble introdusert.

Mange arbeidsoppgaver på en fabrikk

En hermetikkfabrikk besto av flere enheter. -Et røykeri med store ovner, brining, treding, vasking av boksene, falsing av boksene, pakking og hodeklipping av fisken for å nevne noe.

   

Maskiner: Produksjonen ble etterhvert mer og mer maskinell. Foto: Morten Dahl

Slik ble den hermetikkboks laget før stansemaskinene kom:

1. Bunnen og lokket ble stansetut av en blikkplate med en spindelpresse

2. Siden (sarien) av boksen ble klippetut av en blikkplate 3.Siden ble formet i en rullemaskin eller rundt en form

4. Siden ble loddet til bunnen

5. Falsekanten som lokket skulle hvile på, ble laget i en sikkemaskin

6. Blikkenslageren klippet bort utstående kanter, og deretter kunne fisken legges i boksen

7. Til slutt ble lokket loddet på

Nedturen

Årene 1973 til 1975 ble det store vendepunktet for den norske hermetikkindustrien. I denne perioden ble eksporten redusert med hele 40 prosent, og salget stopp opp. Fabrikkene hadde store produksjoner på lager. Fabrikker ble lagt ned, og det ble foretatt permitteringer.

Nummer-produksjon: Bilder viser ulike hermetikkbokser med et nummer som viser hvordan de skulle produseres. Foto: Morten Dahl

Årsaken til nedgangen hadde flere årsaker. USA og Storbritannia var de største markedene for norske sardiner. Da Storbritannia ble med i EU ble norske sardiner pålagt en importtoll. Som følge av oljeboikotten i 1973 ble den amerikanske dollaren devaluert. Følgene ble et alvorlig økonomisk tilbakeslag og redusert salg av hermetikk i USA. Samtidig førte den sterke veksten i oljevirksomheten til økte lønninger, og det ble vanskelig å rekruttere ansatte til fabrikkene.

Kilde: Hermetikkmuseet i Stavanger

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.079