23948sdkhjf

Feil bruk av verneutstyr ved sveising kan gi falsk trygghet

Mange arbeidstakere som bruker åndedrettsvern ved sveising, kan være dårligere beskyttet enn de tror.

– Verneutstyr som brukes feil øker risikoen for helseplager og alvorlig sykdom, sier avdelingsdirektør Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet.

I 2022 gjennomførte Arbeidstilsynet 288 tilsyn ved virksomheter som jobber med forskjellige former for sveising. Formålet med tilsynene var å bidra til å redusere helsefarer ved arbeidet. 

Puster man inn røyk og gass som oppstår under sveising, øker faren for blant annet luftveisirritasjoner, astmaplager, KOLS og lungekreft.

Mange forbedringspunkter avdekket

Under fjorårets tilsyn med virksomheter som gjennomfører sveiseoperasjoner, fant Arbeidstilsynet brudd på regelverket i vel åtte av ti (83 prosent) tilsyn. I snitt fikk virksomhetene med brudd fire reaksjoner hver.

Flere virksomheter ble pålagt å sikre arbeidstakerne bedre for de helsefarlige stoffene som oppstår ved sveising.

  • Fire av ti virksomheter hadde ikke vurdert risikoforhold som kan føre til helseskader hos arbeidstakerne godt nok ved planlegging varmt arbeid eller ved innkjøp av utstyr.
  • Tre av ti virksomheter hadde ikke gode nok tiltak for å fjerne eller redusere helserisikoen ved sveising.
  • Tre av ti virksomheter hadde ikke gitt god nok opplæring i arbeidsmetoder, arbeidsutstyr og personlig verneutstyr.

–  De fleste virksomhetene gjennomførte forbedringstiltakene vi påla dem raskt, og fikk dermed sørget for bedre sikkerhet for arbeidstakere som jobbet med sveising. Inspektørene ble tatt godt imot på tilsyn, og mange virksomheter uttrykte at de satte pris på å få frisket opp kunnskapen om god HMS ved sveising. Det er i alles interesse at arbeidstakerne ikke skal bli syke av å gå på jobb, sier Stig Magnar Løvås.

Sveising på mange arbeidsplasser

Sveising foregår i en rekke virksomheter, og av langt flere enn de som er utdannede sveisere. I industrien er det mange arbeidsprosesser som krever sveising, og også i eksempelvis bygg og anlegg, landbruket, oppdrett og fiskeindustrien. For mange er sveising arbeid de utfører sporadisk, for eksempel når arbeidsutstyr eller maskiner skal repareres.

– I tilsyn ser vi ofte at arbeidstakere og arbeidsgivere ikke har sikkerhetsrutinene like langt fremme i pannebrasken ved arbeidsprosesser som utføres en gang iblant, sammenlignet med operasjoner de gjør i det daglige. Men sveiserøyk er helseskadelig, så her kan man rett og slett ikke ta noen snarveier, sier Løvås.

Arbeidstakerne skal beskyttes

Arbeidsgiver skal risikovurdere og sette inn tiltak for å beskytte ansatte mot helseskader. Farene ved sveising varierer med blant annet valg av sveisemetode og hvilket materiale det sveises på.

Til hjelp har Arbeidstilsynet nettsider om metaller og metallforbindelser, med informasjon om de ulike stoffene og hvilken helsefare de representerer. Bedriftshelsetjenesten, Statens arbeidsmiljøinstitutt og annet kompetent personell kan også bidra med informasjon og kunnskap om farene med varmt arbeid.

Virksomheter som driver med sveising skal ha stoffkartotek med informasjon om alle kjemikalier og forurensninger som dannes ved varmt arbeid. Stoffkartoteket er viktig informasjon for å sikre trygg håndtering og oppbevaring av kjemikaliene i virksomheten. og skal gi kunnskap til arbeidstakerne om alle farene med de kjemikaliene de kan bli eksponert for, både helsefare, brann- og eksplosjonsfare.

Bruk riktig åndedrettsvern

I arbeidslokaler hvor det sveises, vil mekanisk ventilasjon, både allmennventilasjon og effektivt avsug som fjerner forurensningene ved kilden, være det aller viktigste tiltaket for å fjerne helsefarlig sveiserøyk og -gasser. Som oftest er det også nødvendig med åndedrettsvern for å gi god nok beskyttelse av arbeidstakerne.

Det finnes to hovedkategorier åndedrettsvern, filtrerende åndedrettsvern og luftforsynt åndedrettsvern. Arbeidstilsynet erfarer at de fleste virksomhetene som ikke primært jobber med sveising bruker motorassisterte filtrerende åndedrettsvern. Disse gir i mange sveiseoperasjoner tilstrekkelige beskyttelse ved riktig bruk, men ikke for alle sveiseoperasjoner. Luftforsynt åndedrettsvern henter luft fra et ikke-forurenset område og gir dermed bedre beskyttelse ved varmt arbeid. Denne typen åndedrettsvern må benyttes når det sveises i små rom med risiko for oksygenmangel.

Arbeidsgiver har ansvar for å finne åndedrettsvern som beskytter arbeidstakerne ved sveiseoperasjoner, og må skaffe seg nødvendig kunnskap før utstyret velges. Det finnes god informasjon om åndedrettsvern på nettsidene til leverandørene og i veiledningene til produsentene. Arbeidsgiver kan også kontakte leverandør eller produsent direkte for råd og veiledning. Deretter må åndedrettsvernet testes på den enkelte arbeidstaker for å se om maskene passer for ansiktene deres. Arbeidstakerne må også gis opplæring i hvordan verneutstyret benyttes

Falsk trygghet ved feil bruk

På tilsyn kom Arbeidstilsynet over flere virksomheter som brukte åndedrettsvern feil. Mange var for eksempel ikke klar over at de motorassisterte åndedrettsvernene de brukte ikke hadde gassfilter sammen med partikkelfilteret.

– I én virksomhet møtte inspektørene en lærling som sto og sveiset på syrefast stål med en metode som ga både helseskadelig røyk og gasser. Han hadde fått utlevert åndedrettsvern som kun beskyttet mot partikler, og var dermed ikke beskyttet mot de farlige gassene som oppsto i arbeidet, forteller Stig Magnar Løvås i Arbeidstilsynet.

Han poengterer at virksomheten raskt tok affære og satte inn et gassfilter også, slik at arbeidstakeren fikk god nok beskyttelse.

Filter skal skiftes ofte

Under tilsyn fant Arbeidstilsynet også eksempler på at verneutstyret som skal beskytte arbeidstakerne for farlig støv og gasser, ikke var godt nok vedlikeholdt. Filtrene var rett og slett brukt opp.

– Filtre til åndedrettsvern har begrenset levetid, og må skiftes ut jevnlig, forteller Løvås.

– Filtrene kan skiftes etter et visst antall timer i bruk eller med faste tidsintervaller, for eksempel annenhver uke. Rutiner for skifte av filtre må sees i sammenheng med resultater fra den kartleggingen og risikovurderingen som skal være gjennomført.

Både øyne og lunger skal beskyttes

Arbeidstilsynet fant at enkelte hadde bedre rutiner for å beskytte øynene enn lungene under sveising.

– Får du sveiseblink, tar det typisk 4 – 6 timer etter eksponeringen før du får symptomer som kløe, rennende øyne, smerter og at øyne ikke tåler lys. Puster du inn farlig røyk eller gasser derimot, kan også noen symptomer merkes raskt. Men det kan også ta flere år før konsekvensene av eksponeringen kommer i form av alvorlige helseplager som for eksempel lungekreft, sier Stig Magnar Løvås.

Kilde: Pressemelding fra Arbeidstilsynet

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.125