Den økende kostnaden ved manglende overholdelse av regelverk
Kostnadene ved manglende overholdelse av regelverk øker – og det handler ikke lenger bare om bøter. Bare i 2024 nådde globale regulatoriske bøter et historisk høyt nivå. Det mest oppsiktsvekkende er at mange av selskapene trodde de fulgte regelverket, men systemene deres var blitt utdaterte. I tillegg til økonomiske straffereaksjoner har tradisjonelle tilnærminger ført til driftsstans, svekket tillit i offentligheten og alvorlige sikkerhetshendelser. Tilsynsmyndigheter, inkludert miljø- og sikkerhetsorganer, har trappet opp kontrollene på tvers av sektorer. Environmental Protection Agency (EPA) har for eksempel økt overvåkingen av industri, gruvedrift og petrokjemisk virksomhet. Samtidig skjerpes lover knyttet til bærekraft, utslipp og avfallshåndtering globalt. Men hva er konsekvensene av manglende overholdelse – og hvordan kan virksomheter jobbe proaktivt for å unngå dem? I dette innlegget ser vi nærmere på konkrete eksempler på fremtidsrettede driftsstrategier som tar virksomheter forbi minimumskravene – og forbereder dem på det som kommer.
Hva er konsekvensene av manglende overholdelse?
Produsenter har fått store bøter for utslippsbrudd eller manipulering av tester, mens kjemiske og petrokjemiske aktører har blitt straffet for feilaktig håndtering av farlig avfall. Gruveselskaper har blitt sanksjonert for ødeleggelser av økosystemer og kulturminner. Men kostnaden strekker seg langt utover bøtene. De fatale konsekvensene og risikoen for menneskeliv, som er mest vanlig i sektorer som olje og gass, er enda større.
Den skjulte kostnaden ved tradisjonelle tilnærminger
Mange anlegg er fortsatt avhengige av regneark, frakoblede systemer og papirarbeid. Regneark og manuelle dataregistreringer øker risikoen for feil og svekker oversikten som er nødvendig for å ta gode beslutninger. Når regelverkshåndtering ikke er automatisert, går viktige effektiviseringsmuligheter tapt. Disse verktøyene er ikke tilstrekkelige for dagens komplekse og strenge regulatoriske krav, fordi de ulike forretningsfunksjonene, og deres respektive data, er oppdelt i siloer.
- Rapportering om bærekraft krever sporing av utslipp i sanntid
- Funksjonell sikkerhet må integreres i tekniske kontroller
- Dokumentasjon som til enhver tid må være revisjonsklar
Regneark, frakoblede systemer og manuell datainnføring gir risiko for feil og en potensiell mangel på synlighet som ellers ville bidratt til smartere beslutninger. Avgjørende effektivitetsgevinster går tapt når compliance-teamene hele tiden sliter med å holde tritt uten automatiserte systemer.
Hvordan hjelper en proaktiv tilnærming?
Å handle først når en hendelse har oppstått, er kostbart. Ifølge IBM Security kan teknologi og automatiserte prosesser redusere risikoen for brudd med opptil 76 %. Fremoverlente virksomheter tar derfor i bruk løsninger som automatiserer rapportering, leverer sanntidsdata og identifiserer risikoer før de utvikler seg til problemer. Her er noen eksempler:
- Deepwater Subsea reduserte tiden brukt på rapportering med 95 % etter å ha gått over til en automatisert plattform.
- PETRONAS kuttet antall operatøralarmer med nær 90 % og styrket risikostyringen gjennom fokus på driftsforbedring og innføring av Hexagons PAS PlantSuite-løsning.
- Biomass Industries Associates reduserte feil og forbedret samarbeid ved å gjennomføre 80 % av et stort raffineriprosjekt i én digital modell, ved hjelp av CADWorx®.
Hva er de langsiktige fordelene?
Virksomheter som investerer i moderne metoder for regelverksetterfølgelse styrker både motstandskraften og evnen til å omstille seg raskt. De får bedre innsikt og beslutningsgrunnlag, og står sterkere i møte med nye krav. De mest fremoverlente selskapene opplever:
- Færre driftsforstyrrelser
- Bedre oppfyllelse av ESG-krav
- Styrket tillit fra interessenter
- Økt operasjonell robusthet
En ny trend er prediktiv etterlevelse – altså evnen til å forutse og håndtere regelverksbrudd før de skjer. Ved hjelp av kunstig intelligens og automatisering kan virksomheter forstå hvordan regelverket påvirker driften – før konsekvensene inntreffer. Sanntidsverktøy gir teamene innsikt og handlingsrom til å forebygge fremfor å reparere.
Ettersom regelverksoppfølging i større grad blir en integrert del av daglig drift, er det avgjørende med tverrfaglig samarbeid. Juridiske avdelinger, driftsledelse, bærekraftsansvarlige og innkjøp må jobbe tettere for å håndtere kompleksiteten – uten å bremse virksomheten.
Veien videre
Den økende kostnaden ved regelverksetterfølgelse er blitt en realitet. Løsningen ligger i strategiske investeringer i automatisering, integrerte systemer og kontinuerlig overvåking.
De virksomhetene som handler nå, vil ikke bare unngå kostbare bøter – de vil også skape tryggere arbeidsplasser og skaffe seg et konkurransefortrinn i en stadig mer regulert verden.
Les mer her.
