Nedgang i vindkraftproduksjon for første gang siden 2016
Den samlede elektrisitetsproduksjonen var på 42,2 TWh i første kvartal i år, hvorav 4,5 TWh var fra vindkraft, viser nye tall fra statistikken Elektrisitet.
For første gang siden 2016 var det nedgang i registrert vindkraftproduksjon i 1.kvartal, ned med 0,2 TWh sammenlignet med tilsvarende periode i fjor.
– Vindkraftproduksjonen har hatt en stabil vekst i flere år. At vi nå ser et brudd i den trenden handler om at det bygges ut mindre vindkraft nå enn for noen år tilbake, sier rådgiver Ståle Skrede.
Toppnivå i 2019 og 2020
– Når utbyggingen stopper opp, vil andre faktorer som vindforhold spille en større rolle for utviklingen i produksjon på kort sikt, sier Skrede.
Investeringer i ny produksjonskapasitet for vindkraft nådde et toppnivå mellom 2019 og 2020, og har falt mye siden 2021, da de siste store landbaserte vindkraftprosjektene ble ferdigstilt. En årsak til nedgangen er utfasing av den norske el-sertifikatordningen (nve.no) fra 2021.
– I tillegg kan det virke som har det vært et generelt stemningsskifte i befolkningen hvor motstanden mot vindkraft på land har økt, sier Skrede.
Vannkraft er fremdeles dominerende i det norske kraftsystemet. I 1.kvartal 2023 utgjorde vannkraften 87,9 prosent av den samlede produksjonen på 42,2 TWh, mens vind- og varmekraft utgjorde henholdsvis 10,5 og 1,6 prosent.
Reduksjon i forbruk for kraftintensiv industri
Forbruket av elektrisitet for både alminnelig forsyning, kraftintensiv industri og olje- og gassutvinning – som til sammen dekker det totale forbruket av elektrisk kraft i Norge, eksklusive tap i linjenett og forbruk til pumpekraft – gikk opp fra 36,2 TWh i 1.kvartal i fjor til 36,3 TWh i år. Til tross for oppgangen fra i fjor er årets nivå det nest laveste som er registrert for kvartalet siden 2015.
For kraftintensiv industri har forbruket blitt redusert for hvert kvartal siden 1.kvartal i 2022, da det lå på rekordhøye 9,9 TWh. I 1.kvartal i år var forbruket på 9,0 TWh. Elektrisitet er en vesentlig innsatsfaktor for kraftintensiv industri, og nedgangen i strømforbruket kan tyde på noe redusert aktivitet for virksomhetene gruppert i denne kategorien. Bidraget til nedgangen i forbruket for kraftintensiv industri er størst innenfor produksjon av aluminium. Kraftintensiv industri stod for 24,7 prosent av netto elektrisitetsforbruk i 1.kvartal 2023.
Elektrisitetsforbruket i anlegg for utvinning av råolje og naturgass gikk svakt ned fra et rekordhøyt nivå i 4.kvartal i fjor. Forbruket for de tre første månedene i 2023 er likevel nesten 20 prosent høyere enn i 1.kvartal 2022. Denne forbruksgruppen hadde en markant økning i forbruket gjennom fjoråret, godt hjulpet av høye priser på olje og gass. Oppstarten av LNG-anlegget på Melkøya i juni i fjor var også en betydelig bidragsyter til denne oppgangen.
Forbruket i utvinning av råolje og naturgass omfatter mottaks- og prosesseringsanlegg for råolje og naturgass på land, samt installasjoner på norsk sokkel med kabelforbindelse til fastlandet. I 1.kvartal 2023 utgjorde dette forbruket 6,6 prosent av netto elektrisitetsforbruk.
Kilde: Statistisk sentralbyrå (SSB)