23948sdkhjf

Nå seiler endelig «Dr. Fridtjof Nansen» igjen

Vanligvis opererer «Dr. Fridtjof Nansen» utenfor Afrika. I 2021 startet forskningsfartøyet toktåret mellom skyhøye fjell i Sognefjorden.

«Dr. Fridtjof Nansen» som til vanlig opererer i Afrika og Asia måtte i mars 2020 avslutte toktaktiviteten og seile hjem til Bergen som følge av koronasituasjonen. Her har den ligget til kai det meste av tiden siden. I desember ble det avtalt med Norad at Havforskningsinstituttet kan benytte fartøyet på en del av vårens tokt her hjemme.

– Dette er en gladnyhet for alle involverte parter. Dette betyr at «Dr. Fridtjof Nansen» skal seile mer eller mindre kontinuerlig frem til utgangen av mai, sier avtroppende rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar.

Oppdragsmengden vokser

Bruken av «Dr. Fridtjof Nansen» letter trykket på de andre forskningsfartøyene som HI bruker til å gjennomføre toktene sine. I 2021 kom det inn totalt 265 toktsøknader og ifølge Nieuwejaar vokser oppdragsmengden hvert år.

SEILE HELE VÅREN: Rederisjef Per Wilhelm Nieuwejaar bekrefter at forskningsfartøyet skal seile mer eller mindre kontinuerlig hele våren. FOTO: ERLEND ASTAD LORENTZEN/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

– For oss er dette et luksusproblem. At vi nå får bruke «Dr. Fridtjof Nansen» i tillegg til våre egne fartøy, er rett og slett enn vinn-vinn situasjon for alle. Det er både dyrt og dårlig for fartøy å ligge i ro til kai, sier rederisjefen.

Før jul var båten på verksted for å gjennomføre vedlikehold og små midlertidige endringer, slik at den blir litt mer tilpasset nordiske forhold. Det er blant annet installert varmeovner slik at det blir litt varmere på fiskelaben.

– Den store utfordringen har vært fiskelaben. I Afrika åpnes trålposen på dekk, før fisken blir båret inn på laben. Normalt sett er det så varmt på laben at dørene står åpne, men her hjemme er temperaturene selvsagt helt annerledes, forklarer Nieuwejaar.

Skaper nye muligheter

Av de 265 toktsøknadene som kom inn for 2021, er hele 211 blitt godkjent på både egne forskningsfartøy og innleide fiskebåter. Bruken av Nansen gjør det mulig å gjennomføre tokt som ellers har blitt nedprioritert på grunn av kapasitetsmangel.

– Vi er et stort institutt og veldig toktorientert som organisasjon, så det er klart at det er stort trykk på forskningsfartøyene våre. Men vi er også kreative og har ambisjoner, så at vi har fått mer toktkapasitet denne våren er helt topp, sier forskningsdirektør Geir Huse.

Han er ansvarlig for toktprogrammet.

– Hoveddelen av tokttiden vår med «Dr. Fridtjof Nansen» går til overvåkningstokt som ellers ville måtte blitt gjennomført på innleide fartøy, men vi får og brukt fartøyet til å teste ut utstyr og metodikk som det ellers ville vært vanskelig å få gjennomført, sier han. 

Fornøyd med toktgjennomføring

Med unntak av et dårlig år for «Dr. Fridtjof Nansen» når det gjelder antall operative døgn, har stort sett resten av toktprogrammet til HI gått etter planen i 2020. Det til tross for pandemien.

ANSVARLIG: Forskningsdirektør Geir Huse er ansvarlig for toktprogrammet. At «Dr. Fridtjof Nansen» nå er tilgjengelig for HI skaper mange muligheter som ellers hadde vært vanskelige å prioritere. FOTO: ERLEND ASTAD LORENTZEN/HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

– Vi har måttet ha flere begrensninger enn vanlig. Blant annet har det ikke vært med gjester på toktene. Men vi er veldig fornøyde med gjennomføringen, gitt situasjonen. Mange av våre kollegaer i utlandet har hatt mange flere døgn til kai enn oss, konkluderer Huse.

Det nye toktåret starter med de samme stramme smitteverntiltakene, uten store endringer. Dersom situasjonen åpner for det, både for HI sine forskere og mannskap, i tillegg til lokale forskere, skal «Dr. Fridtjof Nansen» sørover og fortsette sitt bistandsarbeid i Afrika i begynnelsen av juni. Dette skal det tas stilling til i månedsskiftet mars-april.  

 

Kilde: Pressemelding fra Havforskningsinstituttet

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.078