23948sdkhjf

- Myndighetene må gripe inn

I løpet av 2020 er ordrebøkene ved norske skipsverft dramatisk blitt redusert. Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon (NSSM) frykter at det blir verre.

Mens ordreboka til norske skipsverft 1. januar i år ar på 71 fartøy, er den pr medio juli nede i 58 enheter. Samtidig har verdien på ordrebøkene i samme periode blitt redusert med seks milliarder kroner.

- Hvis vi antar at kombinasjonen covid-19 og et fraværende marked vedvarer ut inneværende år og 2021, vil situasjonens for verfts-Norge være dramatisk ved juletider, skriver adm. dir. for NSSM, Asle B. Strønen, i et innlegg på organisasjonens hjemmeside.

Strønen mener at det er tre momenter som vil styre utviklingen framover. Det ene er at eierposisjonene er stabile, det andre er at markedet ikke tørker ut, og det tredje momentet er om nasjonen Norge vil se seg tjent med en bærekraftig verftsindustri.

- Det siste er en politisk vurdering. Myndighetenes bidrag vil være å vurdere hvorvidt det er formålstjenlig at Norge har en differensiert og aktiv verftsstruktur også etter 2021. For vår del mener vi at verftene har en avgjørende rolle i vår framtidige havnasjon. Deler myndighetene denne oppfatningen, er det flere grep som kan tas, skriver Strønen.

MÅ TA GREP: - Myndighetene må ta grep for å bevare norsk verftsindustri, mener adm. dir. Asle B. Strønen i Norske Skipsverft Salg og Markedsføringsorganisasjon. FOTO: MORTEN DAHL

For det første mener han at myndighetene kan etablere en statlig og kommersiell låne- og garantiordning for verftene, noe tilsvarende det rederiene har i den innenlandske Skipsordningen. Strønen mener at de marginale finansieringstilbudene som finnes, ikke er tilstrekkelig målrettet og altfor fragmenterte til å ha noen særlig effekt.

- For det andre må staten ved Næringsdepartementet gå noen runder med seg sevl og evaluere Enovas fravær av elektrifiseringstiltak overfor verftsindustrien, samt vurdere konsekvensene av at betydelige midler gitt via Innovasjon Norge og GIEK ender opp som eksport av innovasjonsteknologi og nybyggingskontrakter til verft i for eksempel Tyrkia, skriver den administrative direktøren for NSSM videre. Strønen mener også at norske politikere og myndigheter har som mål å fortsette elektrifiseringen av skipsfarten, og at dette er svært positivt. Etter fergene vil neste sektor ut trolig være hurtigbåtene.

- Elektrifiseringen av fergene har utslippsmessig vært en suksess. Men dessverre er denne fornyelsen i stor grad skjedd ved at Norge har eksportert grønn innovasjon og fergebygging utenlands, heter det videre i innlegget.

Asle S. Strønen oppfordrer dermed på vegne av næringen myndighetene til å hegne om den grønne innovasjonen samt å plassere kommende hurtigbåtkontrakter til norske verft.

- Det vil avhjelpe aktivitetsnivået i Norge om det offentlige benytter seg av mulighetene til å kreve norsk språk i anbudskommunikasjon, om man avgrenser bruken av norske bevilgninger til utlandet og om man utlyser kontraktene over tid slik at norsk industri kan utnytte sin kapasitet til det beste for samfunnet vårt, avslutter Asle S Strønen.

 

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.343