23948sdkhjf

- Vi er ikke bare klare. Vi er godt i gang!

• Hva konkret skal de grønne pakkene bidra til? • Hvordan kan skipsfarten redusere utslipp og samtidig skape arbeidsplasser?

Les også: Spionsiktet blir fortsatt i varetekt

- Vi er ikke bare klare. Vi er godt i gang. Konkrete prosjekter for å skape grønne jobber og en mer bærekraftig fremtid pågår, og utvikling av nye fremtidsrettede pilotprosjekter er igangsatt. Dette svarer Narve Mjøs, leder av Grønt Skipsfartsprogram på regjeringens mål om å få fart på norsk økonomi igjen. Like før pinsehelgen presenterte regjeringen nye tiltak for å øke aktiviteten i norsk maritim næring og for å forsterke utviklingen mot en grønnere skipsfart.

Næringsminister Iselin Nybø uttrykte klart at; «miljøvennlig skipsfart er et prioritert satsingsområde i regjeringens politikk og at regjeringen har høye ambisjoner for utslippskutt i skipsfarten.»

Men hva konkret skal de grønne pakkene bidra til og eksakt hvordan kan eksempelvis skipsfarten redusere utslipp og samtidig skape arbeidsplasser i Norge?

Norge er allerede verdensledende innen miljøvennlig skipsfart. Viktige steg som bekrefter påstanden er tatt også de seineste årene. Verdens første elektriske ferge, «Ampere» ble satt inn i ordinær trafikk for fem år siden og har etter det fått følge av en hel flåte elektriske ferger. Og den aller første hydrogenferga i verden er under bygging. I Ølen, Rogaland. Nettopp nå.

Les også: Vil løslate spionsiktet DNV-GL-ansatt

-At Norge har tenkt offensivt og at Norge har skapt innovative løsninger, betyr først og fremst at vi har et bedre grunnlag enn de fleste til å bygge videre på, forklarer Narve Mjøs i Grønt Skipsfartsprogram, og legger til:

- At vi også jobber sammen, utvikler ideer sammen og deler resultater med hverandre er en unik styrke.

For Grønt Skipsfartsprogram er utvikling av pilotprosjekter det viktigste virkemiddelet. Piloter hvor grupper av de nærmere 70 aktørene i programmet jobber sammen mot konkrete mål.

I alt er 26 piloter igangsatt siden 2015. 7 er ferdigstilt.

Les også: Har jobbet for Kongsberg Maritime

Det er allerede eksempler på skip som er ferdigbygget og i drift, skip og andre skipsrelaterte løsninger som er under bygging/utvikling, og løsninger som nettopp nå blir bearbeidet med mål om realisering.

Felles for pilotene er at store deler av verdiskapningen skjer i Norge og gir mulighet for verdiskaping med eksport – nettopp fordi norske leverandører er ledende globalt sett i utviklingen av grønn teknologi for skipsfarten.

En solskinnshistorie

Utviklingen av moderne, miljøvennlige ferger i Norge er en solskinnshistorie. Det begynte lenge før både «Ampere» og hydrogen fergen som nå bygges for Norled. Allerede i år 2000 ble «Glutra», verdens første gassdrevne ferge satt i drift. Det representerte den gang et kvantesprang.

Nå 20 år senere er tida moden for å fase ut noen av de gassdrevne fergene. 21 av i alt 27 ferger, som i dag anvender LNG skal erstattes. Men de lengste strekningene kan ikke erstattes med el. Hydrogen er et alternativ. Det samme er biogass.

En av pilotene i Grønt Skipsfartsprogram har nettopp det som mål.

Les også: Spionsiktet jobbet ikke med forsvarsindustri

- Biogass er klimasmart og enkelt å ta i bruk. Vi har teknologien, vi har tilgjengelig råstoff og markedet er i vekst. I tillegg er det flere bruksområder som egner seg for biogass, sier daglig leder i Biogass Norge, Pia Farstad von Hall.

- Fergesambandet Bodø-Lofoten er et godt alternativ for bruk av biogass, sier Eirik Olsen, driftsdirektør Torghatten Nord. Han legger til:

- Fergene som trafikkerer sambandet i dag anvender flytende naturgass (LNG). Seilingstida er for lang for å anvende el. Biogass vil være en glimrende mulighet dersom det er vilje for det.

Nærskipsfarten sakker akterut

Statens Vegvesen, som de fleste av oss først og fremst forbinder med landeveien, har vært en pådriver og veiviser for grønnere sjøtransport. Konsesjonsbetingelsene har vært et viktig virkemiddel for å få på plass de mange miljøvennlige fergene som daglig frakter mennesker og gods langs kysten vår.

- Fergesektoren har vist vei. Men vi må gjøre mer. Langt mer. Med bakgrunn i regjeringens offensive holdning er jeg overbevist om at vi i Grønt Skipsfartsprogram skal bidra til å forsterke den positive utviklingen. Norge skal også i fremtiden være verdensledende innen miljøvennlig skipsfart, sier Narve Mjøs.

Les også: DNV-GL-ansatt spionsiktet

Og vi må ta vår egen medisin. Langt fra alt er like bra. I nærskipsfarten gjenstår mye.

Det er et mål for alle politikere å flytte last fra trailere på et overbelastet veinett til skip. Men da må skipene representere en miljøgevinst. I dag er skipene som utgjør den norske nærskipsflåten svært gamle og forurensende. Kjøle- og fryseskip og ro-ro lasteskip er gamle. Gjennomsnittsalderen for disse to skipssegmentene er henholdsvis 26 og 21 år. Enda verre står det til med småbulk- og stykkgodsflåten der gjennomsnittsalderen er 28 år.

- Flåten av lasteskip i fast fart i norske farvann må fornyes. Dessverre er det svært begrenset etterspørsel etter frakt på grønne skip og liten betalingsvilje for redusert utslipp. Det grønne markedet må utvikles videre for å oppnå målene, avslutter leder av Grønt Skipsfartsprogram, Narve Mjøs.

- Men vi er godt i gang, vi har et godt grunnlag og regjeringens nye tiltak for å øke aktiviteten i norsk maritim næring forsterker mulighetene, legger han til.

Grønt Skipsfartsprograms liste over konkrete pilotprosjekter er lang. Siden oppstart i 2015 er i alt 26 piloter igangsatt. 7 er ferdigstilt.

Nedenfor er et lite utvalg beskrevet:

Helelektrisk transportsystem med ubemannet skip over Oslofjorden

o   ASKO gjorde nylig styrebeslutning om å realisere et prosjekt hvor ubemannede skip (sjødroner) skal inngå i en helelektrisk transport kjede fra Vestby i gamle Østfold, over Oslofjorden til Sande i Vestfold.

Neste generasjons kystbulkskip

o   Vard skipsverft har som mål med denne piloten å etablere et innovativt flåtefornyelsesprogram av lav- og nullutslipp selvlosserfartøy basert på elektrisk drivlinje og automatiserte laste-/losseløsninger tilpasset markedsbehovet frem mot 2040.

Utslippsfrie hurtigbåter

o   Det er to ulike piloter med mål om utslippsfrie hurtigbåter. En batteridrevet og en hydrogendrevet. Begge på Vestlandet.

Batteridrevet bøyelaster

o   Bøyelastere er store tankskip som frakter råolje fra oljeinstallasjoner offshore til terminaler på land. Målsettingene i denne piloten har vært å redusere årlige utslipp av CO2 ekvivalenter med om lag 40 % sammenlignet med konvensjonelle bøyelastere. Dette blir gjort ved batteri-hybrid elektrisk fremdrift – el, LNG og VOC.

o   Altera Infrastrucuture (tidligere Teekay Offshore) har i alt hatt 6 bøyelastere under bygging i Korea. De første to er ferdigstilt og ble levert eier tidlig i 2020. Ytterligere 4 tilsvarende bøyelastere vil bli levert i løpet av 2020 – 2021.

Hybrid havbruksbåt      

o   Bruk av LNG i kombinasjon med batterier kan gjøre båter som betjener oppdrettsnæringen mer energieffektive og redusere utslipp. 

o   Denne piloten har undersøkt hvilket hybrid fremdriftssystem som fungerer best for sikker drift og reduserte utslipp, og hvordan de samlede driftskostnadene kan bli holdt på et lavt nivå.

o   Egil Ulvan Rederi er i ferd med å bygge verdens første plug-in hybrid lasteskip som også betjener oppdrettsnæringen. Et meget avansert og miljøinnovativt skip.

 

Kilde: Pressemelding fra DNV-GL

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Anbefalte artikler

Send til en kollega

0.094