Oljeselskap står for 63 prosent av total selskapsskatt
– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
Dette skriver Skattedirektoratet i en pressemelding.
Fastsatt skatt for skattepliktige petroleumsselskaper er på totalt 147 milliarder kroner for 2018. Det viser tall fra skattelisten for selskaper på norsk kontinentalsokkel, som offentliggjøres av Skatteetaten 26. november. Det er en økning på 51 milliarder kroner fra 2017, da tilsvarende beløp var 96 milliarder kroner. Dette er en vekst på 53 prosent. Årsaken til økningen er i hovedsak økte olje- og gasspriser.
– De 23 selskapene som betaler petroleumsskatt, står for 63 prosent av den totale selskapsskatten i Norge. 332.000 selakaper bidrar med de resterende 37 prosentene, sier skattedirektør Hans Christian Holte.
For 2019 er det skrevet ut 133,7 milliarder kroner i terminskatt (se faktaboks). Årsaken til den forventede reduksjonen er noe lavere forventet oljepris, samt noe lavere forventet produksjon.
Oljeselskaper betaler ordinær selskapsskatt på 23 prosent pluss en særskatt på 55 prosent på inntekten fra sokkelvirksomhet (satser i 2018). Marginalskattesatsen på inntektene er derfor 78 prosent.
– Oljeselskapene belastes med en høy skattesats, fordi de vederlagsfritt får adgang til å utnytte en verdifull og begrenset naturressurs med ekstraordinær avkastning. Når selskapsskatten har blitt redusert de siste årene, har særskatten økt tilsvarende, slik at marginalskattesatsen hele tiden har vært 78 prosent, forklarer Holte.
Flere selskaper står oppført med negativ skatt i skattelisten.
– Dette er spesielt for oljeselskapene, forteller skattedirektør Hans Christian Holte, og fortsetter:
– Et negativt beløp betyr at selskapene får utbetalt penger fra staten. Bakgrunnen for dette er to særegne refusjonsordninger for oljeselskaper, sier Holte.
Hvilken type refusjon et negativt beløp knytter seg til, fremkommer imidlertid ikke av skattelisten. Refusjonene gjelder enten letekostnader eller opphør av petroleumsvirksomhet.
Staten refunderer skatteverdien av letekostnader for selskaper som er i underskuddsposisjon. Etter at refusjonsordningen ble innført i 2005, økte antallet aktører på norsk sokkel betraktelig, men det har vært en nedgang de siste tre årene.
For 2018 utgjør refusjonsbeløpet 3,4 milliarder kroner fordelt på 21 selskaper. Dette er en økning på 100 millioner kroner fra 2017.
Refusjonsutbetalingene falt tre år på rad fra og med 2015 som følge av redusert leteaktivitet og kostnadsfall på norsk sokkel.
I 2018 var det imidlertid en betydelig høyere leteaktivitet enn i 2017. Årsakene til at leterefusjonen likevel ligger på omtrent samme nivå som i 2017, er redusert kostnadsnivå og endring i aktørbildet på sokkelen: Det er færre rene leteselskaper, og flere av de mer etablerte selskapene har økt sin leteaktivitet. I tillegg er flere aktører kommet i overskuddsposisjon, slik at de ikke lenger har krav på leterefusjon.
Den andre særegne refusjonsordningen gjelder opphør av petroleumsvirksomhet: Hvis et selskap med virksomhet på norsk sokkel velger å avslutte petroleumsvirksomheten, kan selskapet kreve å få utbetalt skatteverdien av udekket underskudd og ubenyttet friinntekt knyttet til denne virksomheten. For 2018 har fire selskaper krevd slik utbetaling på til sammen 418 millioner kroner.
Kilde: Pressemelding fra Skatteetaten