ILLUSTRASJONSFOTO

ILLUSTRASJONSFOTO

Av Redaksjonen 24. mai 2019 07:43

EU skal lage nye retningslinjer for ordningen med CO2-kompensasjon. Norges viktigste innspill er at den må sikre likebehandling av utsatt industri og sikre at klimagassutslippene reduseres.

Det skriver regjeringen i sitt innspill til EU. Les brevet og vedlegget her: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/nyheter/id2006120/?ownerid=709 

- Det er svært viktig for Norge å sikre at kvotesystemet fortsetter som et effektivt klimavirkemiddel. Det er derfor viktig at CO₂-kompensasjonsordningen for neste periode fortsatt ivaretar insentiver for å kutte energiforbruk og utslipp sier, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen.

Norge innførte en CO₂-kompensasjonsordning i 2013 som varer til og med 2020.

Regelverket for CO₂-kompensasjon er nå under revisjon i EU. Det nye regelverket vil gjelde for perioden 2021-2030.

- For å unngå økte utslipp globalt er det viktig at relativt sett ren norsk industriproduksjon ikke flyttes til land som ikke er underlagt tilsvarende strenge klimakrav som Norge og andre EØS-land, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

- Norge er en stormakt i europeisk sammenheng når det kommer til kraftintensiv industri. Det er viktig at regelverket er tilpasset norsk industri på en god måte, sier Røe Isaksen.

Det norske innspillet understreker at sektorer med samme risiko for karbonlekkasje bør behandles likt, og at industribedrifter med høyest risiko for karbonlekkasje bør prioriteres. Innspillet understreker samtidig at det er viktig å unngå at industrien blir avhengig av næringsstøtte.

Regjeringen påpeker at norsk og europeisk kraftmarked henger sammen. Selv om norsk strøm i all hovedsak er fornybar, øker også strømprisen i Norge som følge av karbonprising fordi vi er koblet opp mot det europeiske kraftmarkedet. Regjeringen understreker at EUs retningslinjer for neste periode fortsatt må ta høyde for dette.

Fakta om  Co2-kompensasjonsordningen:

• Da EU innførte sitt kvotesystem i 2005 ga det økte strømpriser i Norge og i Europa. Dette innebar en konkurransefordel for kraftkrevende industri utenfor Europa, som ikke hadde like strenge klimakrav og høye energipriser.
• For å motvirke at kraftkrevende industri flytter ut av Europa til land med mindre restriktiv klimapolitikk (karbonlekkasje), har EU gitt adgang for å kompensere for økte kraftpriser (CO2-kompensasjon).
• Retningslinjene for CO2-kompensasjon utløper i 2020. EU har derfor satt i gang et arbeid med å lage nye retningslinjer for perioden 2021-2030. ESA vil lage tilsvarende retningslinjer for EFTA-landene (Norge, Island og Liechtenstein).
• Det er usikkert hvor stor faren for karbonlekkasje er. Gjeldende retningslinjer har kriterier for hvilke sektorer som skal anses som karbonlekkasjeutsatte og maksimal tillatt støtte.

Kilde: Pressemelding fra Nærings- og fiskeridepartementet