Prosjekt Alpakka skal spare Norge for mer enn 1,5 TWh – tilsvarende Trondheims årlige energiforbruk, og flere hundre tusen tonn CO2 hvert år gjennom å øke resirkulerbarheten til matemballasje.
Aluminium brukes mye i matemballasje, fra kaviartuber til yoghurtbegre, makrellbokser og juicekartonger, da det gir en unik holdbarhet og dermed reduserer matsvinn. Utfordringen er å sikre at emballasjen blir levert til gjenvinning og går tilbake i kretsløpet. Det krever tett samarbeid med eksperter fra alle felt og styrket kommunikasjon med forbrukerne.
Prosjektet er et samarbeid mellom Hydro, Metallco, Infinitum, Norsk Metallgjenvinning, Kavli, NTNU og SINTEF.
– For oss som aluminiumselskap er det viktig å ta industriansvar og sikre at metallet vi produserer kommer tilbake i kretsløpet og kan bli til nye produkter. Vi mener aluminium er fremtidens metall da det kan resirkuleres igjen og igjen, men da må vi jobbe sammen for å få til enda bedre løsninger, og øke bevisstheten blant forbrukerne. Her er teknologi, innovasjon og samarbeid avgjørende, derfor er vi glade for å samle eksperter fra alle felt i dette prosjektet, sier Hans Erik Vatne, teknologidirektør i Hydro.
Prosjekt Alpakka, med Hydro i spissen, består av innsamlere og ansvarlige for resirkulering, Norsk Metallgjenvinning, Metallco og Infinitum, matprodusenten Kavli, samt NTNU og SINTEF som støtter med forskning. Prosjektet får 15 millioner kroner i støtte fra Forskningsrådet over 3,5 år.
Ifølge Kavli, som også står bak Q-meieriene, blir hele fire av fem tuber i dag kastet i søppelet fremfor til gjenvinning, noe de ønsker å endre på.
– I et bærekraftperspektiv er aluminium fantastisk for å bedre holdbarhet og redusere matsvinn. Men for mye kastes – vårt mål er at alle tuber vi selger skal gå tilbake til gjenvinning. For å få til det er det viktig for oss å kommunisere effektivt med kundene våre, og merke emballasjen så det ikke er noen tvil om hvor emballasjen skal etter bruk, sier Annette Waage Jung, innovasjons- og produktutviklingssjef i Kavli.
I tillegg vil Kavli jobbe med sine leverandører for å forbedre designet på tubene, for å sikre 100 prosent resirkulerbarhet innen 2025. Ifølge Infinitum, som står bak pantesystemet i Norge og leverer aluminiumbokser til gjenvinning hos Hydro i Holmestrand, er det stort potensial for å gjenvinne mer aluminium også i matemballasje.
– Mens mye aluminium finnes i bygg og biler som det tar lang tid å få tilbake, har emballasje – som drikkebokser – veldig kort brukstid før det kan komme tilbake i kretsløpet. Sammen med Norsk Metallgjenvinning vil vi derfor måle hvor mye som faktisk kommer tilbake i dag, og jobbe sammen for å utvikle nye løsninger og insentiver for å øke mengden emballasje som leveres tilbake fra forbrukerne. Her mener vi at vesentlige elementer fra Infinitums pantemodell kan overføres til andre innsamlingsordninger – Norge har den mest suksessrike panteordningen i verden, og denne lærdommen kan overføres til matemballasje, sier Kjell Olav A. Maldum, administrerende direktør i Infinitum.
NTNU og SINTEF vil støtte prosjektet gjennom forskning, inkludert en doktorgradsstilling.
Dette er Prosjekt Alpakka
- Prosjekt Alpakka er ledet av Hydro, med Metallco, Kavli, Infinitum, Norsk Metallgjenvinning, SINTEF og NTNU som partnere
- Prosjektet vil jobbe for å forhindre at 40.000 tonn aluminium går til avfallsforbrenning årlig, som vil tilsvare en besparelse av mer enn 1,5 TWh og flere hundre tusen tonn CO2.
- Dette skal oppnås gjennom tett samarbeid med eksperter på tvers av verdikjeden, mellom innsamlere, matprodusenter/emballasjedesignere og metallgjenvinnere, samt gjennom forbrukerne
- Aluminium er 100% resirkulerbart, og gjenvinning krever kun fem prosent av energien det krever å produsere aluminium for første gang. Å øke resirkuleringsgraden av matemballasje vil redusere store mengder CO2, og vise hvordan en sirkulær økonomi fungerer i praksis.
- Prosjektet støttes av Forskningsrådet med 15 millioner kroner over 3,5 år.
BREAKING