Nye beregninger viser at det kan koste nær 300 millioner kroner å få anlegget i drift igjen, samtidig som prosjektet fortsatt mangler nødvendige avklaringer.
Banen ble i sin tid gitt til Hydro-ansatte som ønsket å komme opp i sollyset. Rjukan ligger som kjent inneklemt i en dal med dårlige solforhold. Nærmere 100 år senere er det fortsatt uvisst når Krossobanen igjen kan komme i drift etter at den ble stengt av Statens Jernbanetilsyn i 2020.
AnnonseBakgrunnen for stengingen var blant annet behov for oppgraderinger av tekniske systemer og dokumentasjon knyttet til sikker drift. Det ble avdekket forhold som gjorde at anlegget ikke oppfylte gjeldende sikkerhetskrav.
Kostnadene har økt betydelig
Oppdaterte beregninger viser at det alene vil koste rundt 200 millioner kroner å rehabilitere selve taubanen og stasjonsanleggene. I tillegg kommer investeringer på om lag 100 millioner kroner i tilhørende infrastruktur, inkludert vei, vann og avløp, skriver Rjukan Arbeiderblad (RA).
Dermed nærmer totalrammen seg 300 millioner kroner. Det er vesentlig høyere enn tidligere anslag, og bidrar til økt usikkerhet rundt gjennomføringen.
AnnonseBlant kostnadsdriverne er behov for omfattende tekniske tiltak. Den øvre stasjonen må forsterkes for å tåle ny bane, og eksisterende anlegg er ikke dimensjonert for planlagt kapasitet. Også tilknyttet infrastruktur har betydelige vedlikeholdsbehov.
Tidsplanen presses
Selv med en investeringsbeslutning i nær fremtid er det usikkert om banen kan stå klar til jubileet i 2028.
En sentral utfordring er at flere grunnleggende forhold fortsatt ikke er avklart. Dette gjelder blant annet regulering, eierskap og tekniske løsninger. Uten slike avklaringer er det vanskelig å fastsette endelig kostnadsnivå og fremdriftsplan.
AnnonseEt alternativ som er vurdert, innebærer at reguleringsarbeidet først ferdigstilles før byggestart. I så fall kan åpning bli utsatt til rundt 2031, skriver lokalavisa videre.
Usikkerhet gir finansieringsutfordringer
Kostnadsnivået og den tekniske kompleksiteten påvirker også muligheten for finansiering. Prosjektet krever betydelig kapital, samtidig som risikoen vurderes som høy.
For investorer handler dette blant annet om uavklarte rammebetingelser og manglende forutsigbarhet i prosjektet. Kombinert med høye investeringskostnader svekker dette lønnsomheten.
AnnonseAlternativet kan bli nedstenging
Dersom prosjektet ikke realiseres, er et av alternativene å demontere anlegget. Dette anslås å koste rundt 12 millioner kroner.
Samtidig vil eksisterende bygg fortsatt kreve vedlikehold, noe som gir løpende kostnader uten inntekter.
100-årsjubileet kan ryke
Samlet sett peker utviklingen i retning av at åpning til jubileet i 2028 fremstår som stadig mer krevende. Økte investeringskostnader, tekniske utfordringer og manglende avklaringer gjør fremdriften usikker.
For Krossobanen innebærer det at prosjektet står ved et veiskille: enten en omfattende og kostbar rehabilitering med usikker tidsplan, eller en løsning der banen forblir ute av drift i overskuelig fremtid.
AnnonseKrossobanen
- Åpnet i 1928 som Nord-Europas første taubane.
- Bygd av Norsk Hydro for å gi arbeidere og innbyggere tilgang til sollys vinterstid.
- Banen er et teknisk kulturminne med originale stålkonstruksjoner, kabler og mekanisk drift.
- Står nå ute av drift og er et av de mest kritiske objektene innen verdensarvområdet.
- Vedlikeholdsbehov og kostnader
- Totalt behov for vedlikehold i verdensarvområdet er beregnet til over én milliard kroner.
- Krossobanen alene krever nærmere 250 millioner kroner for restaurering.
- Også jernbanetraseer, tog og ferjer i det historiske transportsystemet har omfattende behov for reparasjon.
- Manglende vedlikehold kan føre til at UNESCO vurderer å fjerne verdensarvstatusen.
BREAKING