23948sdkhjf

Seks tonn skal gjøre ferje mer stabil

Båtvingen begynte som en uferdig idé i Eirik Bøckmanns hode. Nå skal den seks tonn tunge båtvingen monteres på ei ferje på Færøyene.

Les også: Utviklet nytt system for vasking av fiskefabrikker

Egentlig kaller han dem ikke «båtvinger», men «foiler». Allerede i 2013 vant Eirik Bøckmann delfinalen i Forsker Grand Prix med et foredrag om bølgedrevne skip.

Foilene fremst i skipet gjør at bølgene er med på å drive skipet fremover. Dette reduserer drivstofforbruket. Samtidig kan foilene dempe noe av duvingen fra bølgene, og dermed gi en mer behagelig reise.

For kystruten Bergen-Kirkenes, som går mye innaskjærs, er det snakk om å spare rundt 4 prosent. Men der det er mer bølger, er det snakk om opptil 15 prosent under ideelle forhold. Jo røffere farvann, dess mer er det å hente, grovt regnet.

I dag leder Bøckmann selskapet Wavefoil, som skal gjøre ideene til virkelighet, og nå begynner det virkelig å bli virkelig. For i en byggehall på Hofstad i Trøndelag står en seks tonn tung foilmodul klar til å bli montert i en båt.

Les også: 42 millioner fra EU til miljøvennlig metallfremstilling

SE VIDEO AV PROSJEKTET:

I desember i fjor var Bøckmann på Teknas konferanse for hurtigbåter og ferger. Der ble han kontaktet av det statlige færøyske transportselskapet Strandfaraskip Landsins (SSL).

 

– SSLs 45 meter lange ferje M/F «Teistin» viste seg å være som skapt for pilotmodulen vår. «Teistin» seiler en svært værutsatt rute med Atlanterhavet rett inn fra vest. Foilmodulen vår får akkurat plass i forpiggtanken, sier Bøckmann.

Les også: Nå skal litium også resirkuleres

Dette var en ren tilfeldighet, men passet begge parter helt perfekt.

Nå er ikke ulike typer vinger på båter noe helt nytt. Forskjellige vinger har vært prøvd ut i hvert fall siden 1800-tallet.

Båtvingene fra Bøckmann har endret seg mye siden de første modellene ble testet ut for seks år siden. Fra å være store og nokså uhåndterlige til en snerten design der en mindre foil felles ut og inn av en blokk.

– Vi 3D-printet en modellskala foilmodul, med fungerende inntrekkingsmekanisme og det hele. Denne ga resultater helt i tråd med våre forventninger, sier Bøckmann.

Les også: Milepæl for Ocean Space Centre

Foilutfellingsmekanismen er Audun Yrkes oppfinnelse, fra høsten 2015. Yrke var med allerede da Wavefoil ble stiftet i 2016. Han var ferdig med mastergraden først året etter, men hadde for lengst vist at han kunne sine saker. Begge to har altså bakgrunn fra NTNU. Sverre Steen, instituttleder for Institutt for marin teknikk, sitter i styret for Wavefoil. Erlend Vastveit ble med i utviklingsarbeidet i fjor.

SOM SKAPT: SSLs 45 meter lange ferje M/F «Teistin» viste seg å være som skapt for pilotmodulen. FOTO: EIRIK BØCKMANN 

Avtalen på Færøyene er ikke det eneste Wavefoil har på gang. Sommeren 2018 utførte Wavefoil noen modellforsøk i samarbeid med med Havyard og Havila Kystruten, som skal konkurrere med Hurtigruten.

Dessuten arbeider Wavefoil med en egen versjon av vingene for hurtiggående katamaraner, men da er målet i hovedsak å gjøre båtene mer behagelige, ikke å spare drivstoff.

Pilotmodulen ble avduket 18. mars på Delprodukt på Hofstad. Nå skal den fraktes til Fosen Yard hvor foilinntrekkingsmekanismen skal testes i sjøvann fram til juli.

I august fraktes pilotmodulen til Færøyene, og 1. september begynner installasjonen på «Teistin».

Kilde: Geimini.no

Kommenter artikkelen
Tips redaksjonen
Redaksjonen anbefaler

Send til en kollega

0.094