Striden kan få betydning for norsk metallindustri.
Uenighet om definisjonen av grønt stål og krav til lokalt innhold kan føre til ny utsettelse av lovforslaget.
Ifølge Politico har den nye sentrale lovgivningen fått innvendinger fra ni av kommisjonens avdelinger etter intern gjennomgang, skriver vår svenske søsterportal, skriver vår svenske søsterportal, Metal-supply.se.
AnnonseUtsettes for tredje gang?
Forslaget skulle etter planen legges frem 26. februar. Dersom tidsfristen igjen utsettes, vil det være tredje gang fremdriftsplanen sprekker. En ytterligere forsinkelse kan svekke kommisjonens mulighet til å samle en felles strategi for å styrke EUs konkurranseevne før toppmøtet 19. og 20. mars.
Industrial Accelerator Act skal gi EU-produserte varer fortrinn i offentlige anskaffelser og andre offentlig finansierte programmer innen energiintensiv industri, nullutslippsteknologi og kjøretøysektoren. For metall- og stålindustrien er særlig definisjonene av lokalt innhold og grønt stål sentrale. Disse vil kunne påvirke fremtidige anbud, investeringsbeslutninger og leverandørkjeder i hele Europa.
AnnonseStrid om pålitelige partnere
Et av de mest omstridte punktene gjelder hvilke land som skal regnes som pålitelige partnere. I et utkast defineres Made in EU som innhold fra EU og EØS. Kommisjonen vurderer samtidig å gi enkelte tredjeland tilsvarende status.
Her står særlig handelsdirektoratet og industrienheten mot hverandre. Førstnevnte skal ønske å inkludere alle land med frihandelsavtale med EU, mens industrienheten argumenterer for en mer restriktiv linje for å styrke produksjon i Europa.
Uenigheten speiler også forskjeller mellom medlemslandene. Frankrike har tatt til orde for en mer aktiv industripolitikk med tydelig prioritering av produksjon i EU. Tyskland og Italia advarer mot økt regelbyrde og mulige handelshindringer.
AnnonseØkt press fra USA og Kina
Debatten skjer samtidig som europeisk industri møter økt press fra USA og Kina, blant annet gjennom amerikansk tollpolitikk og voksende kinesisk eksportoverskudd.
Industrikommissær Stéphane Séjourné har uttrykt håp om at det kan oppnås et kompromiss uten å senke ambisjonsnivået. Formelt kan kommisjonen fremme forslaget til tross for intern kritikk, men praksis er å søke bred enighet før lovforslag legges frem.
Kan få direkte betydning for norsk metallindustri
Den interne drakampen i EU kan få konkrete utslag for norsk industri – særlig for eksportrettet metall- og stålproduksjon.
AnnonseDersom EØS inkluderes i definisjonen av lokalt innhold, vil norske produsenter av aluminium, ferrolegeringer og lavutslippsmetaller kunne konkurrere på like vilkår i offentlige EU-anbud. Blir definisjonen snevrere, kan norske leverandører i praksis falle utenfor deler av markedet.
Samtidig kan utfallet av debatten om hva som skal regnes som grønt stål bli avgjørende. Norsk metallindustri har et konkurransefortrinn gjennom høy andel fornybar kraft og lavere karbonintensitet enn mange EU-land. Dersom klimafotavtrykk vektes høyere enn geografisk opprinnelse, kan det styrke norske aktørers posisjon.
AnnonseBlir industriloven derimot mer proteksjonistisk innrettet, kan Norge havne i en krevende mellomposisjon – tett integrert gjennom EØS, men utenfor EUs beslutningsorganer.
Dette er Industrial Accelerator Act
- Hva: Forslag til ny industrilov fra EU-kommisjonen, kalt Industrial Accelerator Act
- Formål: Styrke EUs konkurranseevne og industriproduksjon
- Virkemiddel: Gi EU-produserte varer fortrinn i offentlige anskaffelser og offentlig finansierte programmer
- Omfatter: Energiintensiv industri, nullutslippsteknologi og kjøretøysektoren
- Nøkkelspørsmål:
- Hvordan definere lokalt innhold
- Hva som skal regnes som grønt stål og lavutslippsmetall
- Hvilke land som regnes som pålitelige partnere
- Status: Møter intern motstand i EU-kommisjonen og kan bli forsinket



