Is i magen. Norge eksporterer varer for ca. 60 milliarder kroner til USA (2024), herav mye fra Metal Supplys leserkrets. Importen fra USA regnes imidlertid temmelig ulikt av amerikanerne og SSB, som kan ha stor betydning for utregningen av kommende tollsatser. Illustrasjonsfoto

Av Haakon Andreas Førde 21. juli 2025 14:08

Kommentar: I øyeblikket er det datoen 1. august som er det mest håndfaste i tollkaoset Trump har skapt.

Tidspunktet kom som en forlengelse av en 90-dagers-pause (som først skulle vare fra 9. april til 9. juli), etter at Trump 2. april lanserte et voldsomt anfall av vilt høye og vekslende tollsatser på varer fra stort sett alle verdens land.

De mest åpenbare konsekvensene av «toll-pausen» så langt er at Trump har tatt sommerferien fra utallige byråkrater, nattesøvnen fra en del næringslivstopper, løftet opp eksperter i media, og skapt betydelige bølger i finans og globale forsyningskjeder.

I tollpausen skal satsen ha ligget flatt på 10 prosent.

Konsekvensene er også at 90 dager med først sinne og mottrusler, og deretter stigende frykt for effektene, kanskje har hatt den effekten på forhandlingsklimaet Trump har ønsket:

Senest fredag ble Trump sitert på mulige avtaler som kanskje straks var i boks med størrelser som India og EU, der sistnevnte ble omtalt som «nice» for tiden (en holdning som endret seg til i dag...). Og at en slags standard på 10 eller 15 prosent kunne komme på tale for mindre land.

Man kan anta at det nivået også blir aktuelt for Norge. Og da gjenstår hovedspørsmålet – hva betyr det for Norge og norsk næringsliv? Og ikke minst «metall-bedrifter»?

I 2024 eksporterte Norge varer til USA for ca. 60 milliarder kroner (SSB). Det er jo ikke et kjempehøyt tall, og er bare tre prosent av all eksport fra Norge. Som betyr at vi som land ikke er voldsomt eksponert direkte. For våre «metall-lesere» er det litt verre.

Av de 60 milliardene går ca. 12 milliarder i varegruppen «maskiner og transportmidler. Dette er hovedsakelig offshore-teknologi, pumper, ventiler og spesialiserte maskiner for energi- og industrisektorer», skriver SSB.

Som også skriver at vi eksporterte «Vitenskapelige og tekniske instrumenter for i overkant av 3 milliarder kroner (…) hovedsakelig avansert utstyr som brukes i maritim teknologi, offshoreindustrien og høyteknologiske maskiner.».

Amerikanerne kjøpte våpen og ammunisjon for rundt 2 milliarder kroner i fjor. Og de siste årene har den rene metalleksporten ligget på rundt 6 milliarder kroner.

Kort summert: Mer enn en tredjedel av norsk eksportverdi til USA, ca 23 milliarder kroner i fjor, kommer fra bedrifter i Metal Supply sin leserkrets. 

Konsekvensen av en ekstraregning på 10 eller 15 prosent er enten at marginer må krympes, at amerikanske forbrukere blir sure – eller helt enkelt tapte salg.

Et foreløpig lett kurisiøst tilleggspoeng er hvordan amerikanerne regner ut tollsatsene; Et enkelt regnestykke basert på handelsubalansen.

Og mens USA legger til grunn at vi kun importerte amerikanske varer for ca 40 milliarder kroner, mener SSB at vi i 2024 importerte for 83 milliarder kroner – altså at USA har handelsoverskudd, ikke underskudd.

Dersom våre myndigheter i disse 90 dagene har klart å overbevise Trumps folk om at det er SSB-tallene som er de riktige – kan vi kanskje helt slippe toll?

Uansett er det belegg for å ha is i magen. Allerede i mars 2019 skrev SSB en fin og grundig sak med tittelen «Metalleksport i tollmurenes tid», og konkluderte da «… dømmer vi etter prisutviklinga på norsk eksportmetall, kan det se ut som bransjen foreløpig ikke har latt seg påvirke dramatisk av urolighetene i verdenshandelen».

KLIKK for alle artikler i Handelskrig.