23948sdkhjf

- Tillitsbrudd fra ny regjering

Norsk ferrolegeringindustri er både svært overasket og svært skuffet over regjeringens forslag om å kutte i CO2-kompensasjonsordningen.
- Forslaget får store negative effekter, både for tilliten til forutsigbarheten i norsk klima- og industripolitikk og direkte på bunnlijna i selskapene.

Slik lyder det i en felles pressemelding fra selskapene Eramet, Tizir, Elkem, Finnfjord, Fesil og Wacker Holla.

Disse store aktørene i ferrolegeringsbransjen i Norge mener det over lang tid har vært bred politisk enighet om CO2-kompensasjonsordningen og ordningen har utgjort bærebjelken for industriens oppslutning om energi- og klimapolitikken.

- Det er for oss helt ubegripelig at Finansministeren kan referere til langsiktig forutsigbarhet når man nå foreslår å redusere omfanget av ordningen. Dette er støtte som allerede er omsøkt og lagt inn i våre budsjetter, heter det i meldingen.

Kuttet i ordningen er foreslått på helt feilaktige premisser, mener selskapene.

- Industrien har allerede sterke incentiver til å omstille produksjonen i mer klimavennlig retning. For det første gav den opprinnelige CO2-kompensasjonsordningen ikke rett til kompensasjon for alle indirekte kvotekostnader. For vår bransje var det heller snakk om rundt 80 %. For det andre har norsk ferrolegeringsindustri, til tross for at den allerede er verdens mest klimaeffektive, på grunn av perverterte insentiver i innretningen av ETS-systemet betydelige direkte kostnader til CO2-kvoter, selv med dagens lave pris. Flere av bedriftene i bransjen må kjøpe kvoter for om lag halvparten av utslippene, heter det videre.

- Vi konkurrerer i globale markeder og kan ikke videreføre disse kostnadene til våre kunder. De går rett på bunnlinja og finansierer ikke ny, banebrytende klimateknologi. Den investeringsviljen ferrolegeringsindustrien har vist i Norge de siste år har heller vært tuftet på lovnadene om at man skulle utnytte handlingsrommet i EU-regelverket og lage gode, forutsigbare rammebetingelser for fortsatt foredling av kraft i Norge. Denne forutsigbarheten er nå borte. Samtidig ser vi at stadig flere land i EU innser at karbonlekkasjen, i form av manglende investeringer i industrien, er reell og derfor er i gang med å forberede kompensasjonsordninger lik de Norge og Tyskland var tidlig ute med å vedta, avslutter selskapene.

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.093