23948sdkhjf

Skipsfart: Flere grunnstøtinger i fjor

Hendelsesrapporten for 2022 viser at det skjer flere grunnstøtinger enn før. MS" Virgo" på Svalbard var en av hendelsene. Likevel holder volumet av akutt forurensning seg stabilt, blant annet på grunn av forebyggende tiltak.

I 2022 mottok Kystverket 970 varsler om akutt eller fare for akutt forurensning, 592 av disse førte til akutt forurensning.

Antall hendelser med akutte utslipp har holdt seg stabilt, og det ble ikke etablert noen statlige aksjoner i 2022. Det kan likevel være verdt å merke seg at antall grunnstøtinger har økt de siste par årene, også i 2022.

Forebyggende tiltak holder utslippsvolumet nede

I 2022 registrerte Kystverkets miljøberedskapsvakt 90 grunnstøtinger langs kysten. Det er nesten 20 flere enn i 2021. Men flere grunnstøtinger betyr ikke automatisk mer utslipp.

- Kystverket har økt innsatsen innen forebyggende tiltak, blant annet ved bedre overvåkning av sjøtrafikken og statlig slepeberedskap. Dette bidrar til å avverge ulykker. De siste tre årene har volumet på akutte utslipp fra skipstrafikken vært lavt.

Det sier Hans-Petter Mortensholm, direktør i virksomhetsområdet miljøberedskap i Kystverket.

MS "Virgo" grunnstøtte på Svalbard, uten store skader på miljøet

MS Virgo, som gikk på grunn nordvest for Spitsbergen 14. juni er et av flere eksempler på grunnstøtinger i 2022. Fartøyet begynte etter hvert å lekke diesel, og lakk kontinuerlig i 20 timer. Mannskapet plasserte ut lenser rundt fartøyet, og sysselmesterens fartøy, MS Polarsyssel, bidro med å pumpe opp gjenværende diesel fra MS Virgo. Noe diesel ble også samlet opp av absorberende lenser, men på grunn av bølger, vind, geografi og strøm spredte dieselen seg over et stort areal. Anslagsvis havnet 2540 liter diesel på avveie.

Etter pålegg fra Kystverket sørget eier av MS Virgo for å undersøke eventuelle miljøskader som følge av forurensningen. Det ble ikke funnet spor av dieselen og det ble konkludert med at utslippet etter all sannsynlighet ikke hadde påført miljøet nevneverdige skader.

Hendelsen, og at det ikke ble funnet spor av dieselen i etter undersøkelsene, viser at tungoljeforbudet for området rundt Svalbard er viktig. Et utslipp av tungolje ville blitt værende lengre tid, og det ville gitt en større miljøpåvirkning enn marine diesel, sier Mortensholm.

Kystverket er avhengig av samarbeid med andre aktører

Kystverket er ansvarlig for nasjonal samordning av den operative beredskapen mot akutt forurensning. Det betyr ikke at Kystverket gjør jobben alene. Når en hendelse først skjer, er Interkommunale utvalg mot akutt forurensning (IUA) og øvrige kommunale ressurser, herunder brannvesen og havnevesen, privat industrivern og Kystvakten er eksempler på viktige samarbeidsaktører i arbeidet med å bekjempe utslippet.

Ifølge hendelsesrapporten er kommunale ressurser involvert i omtrent halvparten av hendelsene, og brannvesenet har de fleste av oppdragene.

- Kystverket helt avhengig av samarbeidspartnere for å rydde opp. I 2023 vil vi legge mer vekt på kommunenes bidrag til den samlede beredskapen mot akutt forurensning. Det vil gjøres både gjennom å blant annet gi råd til kommunene, følge opp IUA sine beredskapsplaner, og å legge til rette for å styrke kommunenes aksjonsplikt, legger Mortensholm til.

Kilde: Pressemelding fra Kystverket

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.078