Har nedgangen for konvensjonelle kraftverk blitt for stor? Verden sliter med en energikrise,  og flere land vender tilbake til kull, gass og atomkraft, og flere ser etter måter å enten forlenge levetiden til eksisterende flåter eller akselerere nye prosjekter. 
  
Tilbakekomsten av konvensjonelle kraftverk kan være mer enn bare et blaff. I en verden der den globale etterspørselen etter elektrisitet fortsatt vokser raskt - IEA's 2022 World Energy Outlook Report vurderer at den vil øke med 25 til 30 prosent innen 2030 og med nesten 80 prosent innen 2050 - forventes det at de vil spille en viktig rolle i å motvirke ujevnheten til vind- og solenergi. Imidlertid vil denne tilbakekomsten ikke avslutte jakten på renere, grønnere og smartere kraftproduksjon. En ny generasjon konvensjonelle kraftverk som utnytter data og cutting-edge digitale løsninger ser nå dagens lys, men hvilke teknologier former deres fremtid? 
  
Operatører satser på IIoT og EAM for å gjøre kraftverkene tryggere og mer pålitelige. 
  
Bruk av sensorer og Industrial Internet of Things (IIoT) i kraftverk er ikke noe nytt. Et enkelt utstyr, som for eksempel en gassdrevet turbin, kan ha hundrevis av sensorer, og et moderne kraftverk kan inneholde titusenvis. Disse sensorene kan utføre en rekke oppgaver. Ved å oppdage endringer i blant annet, temperatur, trykk eller seismiske krefter, spiller de en nøkkelrolle for å gjøre kraftverkene tryggere. Dataene de produserer bidrar også til maskinlæringsalgoritmer og prediktiv analyse som kan hjelpe operatører med å oppdage tidlige tegn på feil i kritiske komponenter, optimalisere vedlikeholdet sitt og unngå kostbare nedstengninger. 
  
For å låse opp disse fordelene kreves det vanligvis å overkomme to utfordringer. For det første kan det være vanskelig å modernisere eksisterende kraftverk, som noen ganger har vært i drift i flere tiår, og krever en trinnvis, målorientert implementering og støtte fra en erfaren partner. For det andre må disse datastrømmene samles i et enkelt grensesnitt og kobles til andre kilder, som operatør-runder, utstyrinformasjon eller operasjonelle data fra kraftverkets industrielle kontrollsystemer (ICS). Levetiden til et kraftverks utstyr strekker seg over tiår, og kraftverksoperatører sliter ofte med udigitalisert informasjon, samt uforenlige programvare- og dataformater. Dette gjør det enda viktigere å ha en sentral, moderne applikasjon, som for eksempel en digital tvilling eller en Enterprise Asset Management-plattform, som kan fungere som en "super-tilkobler" av ulike datakilder og utnytte dem med AI-drevet analyse. 
  
Tre data-drevne tilnærminger: Prediktivt vedlikehold, rotårsaksanalyse og karbonreduksjon. 
  
En slik plattform vil også være sentral for en annen viktig oppgave: Å bevise kraftverkets virkelige bærekraftighet og samsvar med legitimasjon gjennom tall. For kraftverk som er avhengige av fossile brensler, vil det viktigste målet være å vise at de kan redusere utslippene pålitelig. Observatører holder også et skarpt øye med banebrytende initiativer som Keadby 3-gasskraftverket, som skal bli Storbritannias første anlegg utstyrt med karbonfangst- og lagringsteknologi (CCS). Denne innovative tilnærmingen tar sikte på å lagre karbondioksid i tidligere utarmet gass og oljeborehull under havet. 
  
For kjernekraftverk vil fokuset ikke være på karbonutslipp, men på deres evne til å fungere sikkert og overholde reguleringskrav. 
  
Ettersom flere land, inkludert Storbritannia, forlenger levetiden til noen av de eldre anleggene sine, vil offentlig mening i økende grad være oppmerksom på vedlikehold og nedetid. 
  
Dette er et område der data-drevne kraftverk kan skinne. Avansert analyse kan muliggjøre prediktivt vedlikehold og sikre at utstyr kan repareres før det feiler - en tilnærming som ifølge Deloitte, et globalt konsulentfirma, kan øke utstyrsoppetiden med 10 til 20 prosent. I tillegg kan avanserte plattformer også utføre rotårsaksanalyse (RCA) og foreslå korrektive tiltak. 
  
Cybersikkerhet som lisens til å operere. 
  
Ettersom data spiller en økende rolle i beslutningsprosessen for automatiserte prosesser, blir cybersikkerhet et økende bekymringsområde. Det siste året har energi- og råvareinfrastrukturer blitt viktige mål for ondsinnede aktører. IBM har avslørt at Storbritannias energisektor var hovedmålet for 24 prosent av alle cyberangrepene i landet i fjor, så energisektoren er tydeligvis et høyt prioritert mål for dårlige aktører. 
  
Med tanke på disse truslene leter mange selskaper etter løsninger for å styrke cybersikkerheten til deres operasjonelle teknologi (OT) og redusere risikoen for cyberangrep. For kritisk infrastruktur som konvensjonelle kraftverk er et nøkkelfokusområde å identifisere risiko ved å fange et helhetlig bilde av din eiendomsinventar, kombinert med en full forståelse av angrepsflaten etter eiendomslokasjon, enhetstype, lappstatus og felles sårbarheter og eksponeringer (CVE). 
  
Kraftproduksjonsanlegg har en blanding av OT/IT-systemer, inkludert ulike typer maskinvare, programvare og kommunikasjonsprotokoller. Å ha en omfattende, alltid oppdatert inventar over alle OT- og IT-aktiva og sluttpunkter er nøkkelen til å forstå de svake områdene som eksisterer i miljøet ditt. Skulle en sikkerhetsbrist oppstå, er det avgjørende å ha en effektiv hendelseshåndterings- og gjenopprettingsprosess for å komme tilbake til operativ status så raskt som mulig, dvs. en gjenopprettelsesplan med flere sikkerhetskopier. 
  
Utfordringen mange eiere og operatører har, er det store antallet geografisk spredte anlegg, begrensede cyberressurser og altfor mange sårbarheter å håndtere effektivt. Å takle cybertrusler, sammen med operasjonelle og miljømessige utfordringer, vil være av avgjørende betydning for kjernekraft-, gass- og kullkraftverk i årene som kommer. Deres evne til å oppnå håndfaste resultater innen sikkerhet, sikkerhet og bærekraftighet vil ikke bare ha en betydelig innvirkning på operatørenes økonomiske resultater, men også på allmennhetens oppfatning og energipolitikk i det neste tiåret. Er nedgangen for konvensjonelle kraftverk blitt sterkt overdrevet? Mens verden sliter med en energikrise, vender flere regjeringer tilbake til kull, gass og atomkraft, og flere leter etter måter å enten forlenge levetiden til sin eksisterende flåte eller akselerere nye prosjekter. 
  
Tilbakekomsten av konvensjonelle kraftverk kan være mer enn bare et blaff. I en verden der den globale etterspørselen etter elektrisitet fortsatt vokser raskt - IEA's 2022 World Energy Outlook Report vurderer at den vil øke med 25 til 30 prosent innen 2030 og med nesten 80 prosent innen 2050 - forventes de å spille en avgjørende rolle i å motvirke uregelmessighetene av vind- og solenergi. Imidlertid vil denne tilbakekomsten ikke avslutte jakten på renere, grønnere og smartere kraftproduksjon. En ny generasjon av konvensjonelle kraftverk som utnytter data og cutting-edge digitale løsninger ser nå dagens lys, men hvilke teknologier former deres fremtid?