Motorer, kondensatorer og strømretterutstyr som frekvensregulerte drivverk kan være vesentlige kilder til spenningsspisser. Lynnedslag på utendørs kraftlinjer kan også forårsake ekstremt farlige høyenergitransienter. Hvis du jobber med målinger på elektriske systemer, vil disse transientene være "usynlige" farer og stort sett umulige å unngå. De oppstår med jevne mellomrom i lavspenningsskretser og kan ha spissverdier på opp til flere tusen volt. For å verne brukeren mot transienter må testverktøyet ha innebygde sikkerhetsfunksjoner.

Hvem utarbeider sikkerhetsstandardene?
IEC (International Electrotechnical Commission) utarbeider generelle, internasjonale standarder for sikkerhet i elektrisk utstyr, for måling, kontroll og laboratoriebruk. IEC61010-1 brukes som grunnlag for følgende, nasjonale standarder:

• US ANSI/ISA-S82.01-94
• Canada CAN C22.2 Nr.1010.1-92
• Europa EN61010-1:2001

Installasjonskategorier for overspenning
IEC61010-1 spesifiserer forskjellige overspenningskategorier basert på avstanden mellom det aktuelle utstyret og strømkilden (se Figur 1 og Tabell 1) samt den naturlige dempingen av transient energi som oppstår i et strømforsyningssystem. De høyeste kategoriene gjelder nærmest strømkilden, der et kreves mer beskyttelse. Innen hver installasjonskategori er det flere spenningsklasser. Det er kombinasjonen av installasjonskategori og spenningsklasse som fastsetter et instruments maksimale evne til å motstå transienter.

IEC 61010 testprosedyrer tar hensyn til tre hovedkriterier: stabil spenning, spissverdien til en spenningstransient og kildeimpedans. Disse tre kriteriene vil til sammen angi et multimeters reelle evne til å motså spenning.

Innenfor den samme kategorien vil en høyere driftsspenning (stabil spenning) naturlig assosieres med en høyere transient.

En CAT III 600 V-måler er for eksempel testet med 6000 V-transienter, mens en CAT III 1000 V-måler er testet med 8000 V-transienter. Så langt er alt vel. Det som ikke er like åpenbart, er forskjellen mellom 6000 V-transienten for CAT III 600 V og 6000 V-transienten for CAT II 1000 V. De er ikke identiske. Det er her kildeimpedansen kommer inn. Ohms lov (amp = volt/ohm) sier oss at 2 Ω-testkilden for CAT III har seks ganger så høy strøm som 12 Ω-testkilden for CAT II. CAT III 600 V-måleren gir helt klart bedre transientbeskyttelse enn CAT II 1000 V-måleren, selv om dens såkalte “spenningsklasse” kan oppfattes som lavere. Se tabell 2. Uavhengig testing er nøkkelen til sikkerhetssamsvar. Hvordan kan du vite at du virkelig får en CAT III- eller CAT IImåler? Dessverre er det ikke alltid så enkelt. Produsenten har mulighet til å egensertifisere målerne sine som CAT II eller CAT III, helt uten uavhengig kontroll. IEC (International Electrotechnical Commission) utvikler og foreslår standarder, men er ikke ansvarlig for å håndheve dem. Se etter symbolet og listenummeret til et uavhengig testlaboratorium, for eksempel UL, CSA, VDE, TÜV eller andre anerkjente godkjenningsbyråer.

Les hele artikkelen her>>