23948sdkhjf
Logg inn eller opprett for å lagre artikler
Få tilgang til alt innhold på Metal Supply
Ingen binding eller kortopplysninger kreves
Gjelder kun personlig abonnement.
Kontakt oss for en bedriftsløsning.

Freder Odals Jernværk

Riksantikvaren freder bruket Odals Værk i Innlandet. – Dette er et sjelden godt bevart eksempel på et stort og viktig anlegg i Innlandet, med spor fra næring og levd liv de siste 200 årene, sier avdelingsdirektør Turid Kolstadløkken.

På slutten av 1600-tallet fant de jernmalm i grunnen under Valstad gard, og her ble senere Odals Værk etablert.

Verket ligger i Sør-Odal kommune, ikke langt fra Glomma, og med skog og vassdrag i nærheten var det lettvint å skaffe energi til virksomheten.

Jernverk fra 1764

På jernverket produserte de en rekke små og store produkter, som for eksempel ovner, spiker og kanonrør. Verket blomstret i tiden fra 1764 og til 1823, men i 1835 ble jernverket avviklet og driften rettet mer mot de andre næringene på eiendommen.

- Vi freder både bygninger, hageanlegg og område rundt verket, sier Kolstadløkken. – Verket har spor etter flere sosiale lag som var knyttet tett til driften. fredningen vil gjøre Odals Værk synlig som en viktig samfunnsbygger i sin tid og en stor arbeidsplass med lang historie i Sør-Odal.

65 husmannsplasser

Virksomheten vokste fram som et eget samfunn, med jernverk, sagbruk, landbruk med 65 husmannsplasser og treskelåve, teglverk, brenneri og bryggeri og tilhørende skole og fattigvesen.

- Det er viktig å ta vare på husmannsplassen Nordre Vika som et eksempel på hvor vesentlig husmannsvesenet var for virksomheten, understreker Kolstadløkken.

- I alt har anlegget store kunnskaps- og opplevelsesverdier.

Den allsidige næringshistorien er godt synlig i verkets store og vel bevarte bygninger

Historien til verket

På jernverket produserte de en rekke små og store produkter, som for eksempel ovner, spiker og kanonrør. Verket blomstret i tiden fra 1764 og til 1823, men i 1835 ble jernverket avviklet og driften rettet mer mot de andre næringene på eiendommen.

Hovedbygningen og de to sidebygningene på verket ble fredet allerede i 1941. De store grøntanleggene rundt viser et tidsspenn på knappe 200 år, med spor av formale hagestiler, romantiske landskapsparker, samt anlegg med nyklassisistisk preg. I dag er grøntanleggene forenklet sammenliknet med tidligere.

Krutthuset og kornmagasinet er, i tillegg til hovedbygningene, de eneste byggene som står igjen fra jernverksperioden.

 

Kilde: Riksantikvaren

BREAKING
{{ article.headline }}
0.109|