20.000 maritime arbeidsplasser kan gå tapt
Motkonjunkturtiltakene som er vedtatt til nå vil ikke hindre tap av mange arbeidsplasser i maritim næring, også i et beste-scenario for smittespredningen, viser en ny Menonrapport som flere organisasjoner, deriblant Lederne, har utarbeidet. Næringen etterlyser flere treffsikre motkonjunkturtiltak i statsbudsjettet for 2021.
- Situasjonen er dramatisk for blant annet de store norske skipsverftene. Rapporten viser at i verste fall kan 5400 ansatte miste jobben over de neste tre årene. I beste fall vil uansett en tredjedel av de verftsansatte miste jobben, sier Ledernes forbundsleder Audun Ingvartsen i en kommentar til rapporten.
Ved gjentatte smittebølger står norsk maritim industri i fare for å miste nesten 20.000 arbeidsplasser frem til utgangen av 2022. I et mindre alvorlig scenario, med en situasjon uten drastisk forverring eller forbedring av koronapandemien, vil rundt 13.000 maritime arbeidsplasser forsvinne. I begge scenariene er motkonjunkturtiltakene som regjeringen lanserte på forsommeren regnet inn i fremskrivingen.
Prognosene er utarbeidet av Menon Economics i en rapport bestilt av Maritimt Forum, NITO, Tekna, Negotia og Lederne.
- Slik verden ser ut per i dag, med nye smittebølger i flere land, så øker sannsynligheten for rapportens verst-tenkelige scenario. Det viktigste myndighetene gjør nå er naturligvis å begrense spredning av viruset. Dernest er det viktig for oss å bygge forståelse for at flere og kraftfulle motkonjunkturtiltak vil ha en stor effekt for å motvirke det dramatiske fallet i sysselsettingen, sier daglig leder i Maritimt Forum, Ivar Engan.
- Rapporten bekrefter at verken oljepakken eller verftspakken vil få den ønskede effekten for den mest utsatte delen av næringen, de store skipsverftene. Nybygg for offshorefartøy er borte i overskuelig fremtid, og bestillinger av cruisefartøy ser ikke ut til å komme med det første, sier Engan.
Torsdag 13. august kom den etterlengtede utvidelsen av permitteringsordningen. Dette er et viktig krisetiltak fra regjeringen, og vil sikre mye av kompetansen i klyngen frem til markedene snur. Endringene i petroleumsskatteordningen vil kunne utløse større positive effekter hos rederiene og tjenesteleverandørene, men kun hos selskapene som er vridd mot olje- og gassmarkedet.
- Det er viktig å følge nøye med operatørselskapene slik at endringene gir aktivitet i hele verdikjeden. Foreløpig ser vi få tegn til at pakken sikrer aktivitet for fartøyene på norsk sokkel, sier Engan.
Nye kraftfulle krisetiltak må på plass til høsten
Organisasjonene har siden mars argumentert for at tiden er inne for å fremskynde byggingen av statlige skip. En bestilling på fem nye mineryddere i Vanguard-klassen til Sjøforsvaret vil understøtte 20.000 årsverk, og bidra i stort monn til at industrien kommer velberget gjennom denne krisen.
Næringen mener også at staten bør innføre en vrakpantordning for offshorefartøyer, og forlenge fjerningen av taket i nettolønnsordningen for norske offshorefartøyer, ikke bare for fjerde kvartal, men for hele 2021.
- En fortsettelse inn i 2021 for fjerning av taket i nettolønnsordningen er særlig viktig for å beholde den norske erfaringsbaserte kompetansen, og et av de viktigste tiltakene som myndighetene kan gjennomføre nå, sier Engan.
Fallet kommer på toppen av oljekrisen i 2014
Koronakrisen kommer på toppen av den store nedgangen etter oljekrisen i 2014, og vil – avhengig av den videre smitteutviklingen – være mellom 30.000 og 43.000 arbeidsplasser ved utgangen av 2022.
- Vi har de aller beste forutsetningene for å lykkes med å utvikle ny maritim klimateknologi som hele verden trenger, utvinne mineraler fra havbunnen samt produsere ren mat og energi fra havet. Men først må vi komme oss velberget gjennom koronakrisen med livskraftige maritime bedrifter og ansatte, sier Engan.
Kilde: Pressemelding fra Lederne