23948sdkhjf

Hydrogen fra vind kan gi sokkelen kraft

| Av SINTEF | Tips redaksjonen om en historie

Havvind kan forsyne oljeplattformer med kraft, også når det ikke blåser. For nå vil norske fagfolk lage verdens første havanlegg for produksjon og lagring av hydrogen: Sjøbaserte "gigantbatterier".

Les også: Vinner storordre for overføring av havvind fra Nordsjøen

Fra dekket på oljeplattformer sørger rundt 160 gassfyrte turbiner i dag for å forsyne norsk sokkel med kraft. Gassturbinene står for omlag en fjerdedel av Norges CO2-utslipp.

Flere ser nå etter grønne alternativ. Deriblant fire norske fagmiljøer.

Sammen er de først i verden med å utrede hvordan overskytende kraft fra flytende havvindmøller kan mellomlagres som hydrogen.  

De fire samarbeidspartnerne er:

Les også: Norske løsninger for industrigiganter

  • SINTEF
  • TechnipFMC – Norges største oljeserviceselskap
  • Subsea Valley – bedriftsklynge i Oslo-regionen
  • Maritim Forening Sogn og Fjordane, med sin nære samarbeidspartner – bedriftsklyngen GCE Ocean Technology.

Hovedmålet for kvartettens prosjekt er å gi oljeplattformer en grønn og stabil energiforsyning. Nærmere bestemt en forsyningskjede, der utgangspunktet er at flytende vindturbiner vil levere kraft til oljeplattformer på blåsende dager. 

Ideen til prosjektdeltakerne er å lagre overskuddskraft fra slike tidsrom ved å spalte vann  til den utslippsfrie energibæreren hydrogen pluss oksygen. Dette vil skje på flytende produksjonsanlegg til havs.

På vindstille dager vil hydrogenet bli omgjort til grønn kraft igjen, for bruk på plattformene.

Men samarbeidspartnerne vurderer også å bruke den samme havbaserte teknologien til å forsyne fastlands-Norge med fornybar energi.    

Les også: Stor bransjeinteresse for forskningssenteret LowEmission

Sammen ser de nemlig på muligheten for å bruke kombinasjonen flytende havvindmøller / havbasert hydrogenproduksjon som grønne drivstoff-fabrikker til sjøs.

Tanken er å bruke produktet herfra – helgrønt hydrogen – til drivstoff for hurtigbåter og for annen kystnær trafikk. Fra «eksosrøret» til disse framkomstmidlene vil eneste utslipp da bli rent vann.  

– Når energi fra havvindmøller skal ilandføres, kan det i enkelte tilfeller bli billigere å sende den inn til kysten i rør i form av hydrogen, enn å frakte den i kabler som strøm. Effekten av transportavstand og verdien av å bruke selve røret som energilager er blant spørsmålene prosjektet skal bidra til å gi svar på, sier Magnus Thomassen

Han er forskningsleder i SINTEF og med på å lansere ideen om grønn hydrogenproduksjon til havs.    

Les også: Ønsker havvind på Utsira Nord

Men så langt er det grønn energiforsyning til oljeplattformer som har vært hovedfokuset for det norske prosjektet.

Deltakerne ser både på muligheten for å bruke løsningen til å erstatte dagens gassturbiner helt eller delvis, og for å gjøre den til hovedkraftteknologi på nye installasjoner.

Løsningen går ut på:

  • Når det blåser: Bruke overskytende kraft fra havvindmøllene til å spalte renset og avsaltet sjøvann til hydrogen og oksygen. Hydrogen-«fabrikkene» vil enten bli integrert i havvindmøllene, eller bli plassert på egne flytende installasjoner.
  • Deretter: Lagre det produserte hydrogenet på havbunnen – i tanker som er store nok til å levere energi til plattformene i lengre tid. Det vil si over perioder når det blåser lite, eller ved planlagt eller uforutsett stans i en gassturbin eller en dieselgenerator.
  • På vindstille dager: La hydrogenet bli til kraft igjen – i brenselceller, elektrokjemiske kraftverk – med vann som eneste utslipp. Alternativt: blande hydrogenet inn i naturgassen som går til eksisterende gassturbiner på plattformene. Dette for å få ned CO2-utslippet derfra.

 

Les også: Vil ha havvind utenfor Hammerfest

Samarbeidsprosjektet har fått det velklingende navnet Deep Purple.

Nylig ble prosjektet nominert til prisen «The Green Initiator of the Year» under en utdeling som analyse- og rådgivningsselskapet Rystad Energy årlig avholder for offshorebransjen.

Prosjektet inngår i dag i Forskningsrådets havteknologisatsning.

Beregninger tyder på at Deep Purple-løsningen kan fjerne 80 prosent av dagens CO2-utslipp fra plattformer for en kostnad på mellom 800 og 1500 kroner per tonn CO2-utslipp som elimineres.

– Dette er innenfor den såkalte midtre kostnadsklassen. Til sammenlikning har Miljødirektoratet regnet ut at tiltakskostnaden for bruk av elbiler utgjør mellom 600 og 1100 kroner, sier Magnus Thomassen, som leder SINTEFs del av prosjektet.  

Prosjektet er ennå i en tidlig fase. Målet er å bruke testing og andre forskningsaktiviteter til å bekrefte at løsningen har livets rett.

– Resultatene vil i neste omgang danne grunnlag for testing i større skala under virkelighetsnære forhold. De vil også bli et underlag for detaljert design av systemet og for videre kvalifisering av teknologielementer, sier SINTEFs Magnus Thomassen.

 

Mer om: havvind | SINTEF
Kilde: SINTEF
Hold deg oppdatert med Metal Supply NO
Kommentarer (0)

Mest lest

Forsiden akkurat nå

Nok en storkontrakt til Kongsberg

Metal Supply ønsker deg en god sommer!

Produksjonsøkning i leverandørindustrien

Reketråleren skrotes

Pipelife runder 50 år

Imenco kjøper undervanns-kommunikasjonsvirksomhet

Nyhetsbrev

- «Made in Norway» verdsettes

OECD bekymret for det internasjonale stålmarkedet

Har investert for over 115 milliarder kroner siden 2000

Overleverte bygg nr 47

Vellykket kampanje med «Walk To Work»

Skal berges i august

Inngår strategisk samarbeid

Tidenes beste halvår for sjømateksport

PG Flow Solutions med nok en kontrakt

Drastisk toll-økning på stål fra Vietnam

«Forsvarsavtale» for Kongsberg

Store forskjeller i ledetider

AquaLog plassert i 1 000 merder

- EØS-avtalen avgjørende for oss

- Opparbeidet oss unik kompetanse

SE BILDENE: Ligger fortsatt i grøfta

Får beholde jobbene sine

Ukas vits: Helgeplaner

Internasjonalt forskningsprosjekt på havet

Ny salgsdirektør

Vant sikkerhetspris

Ukens vits: Kollegaen

Nye økonomisjefer i Aker-systemet

Fortsetter som styreleder

Fra Siemens til Nortura

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Bransjetreff med Vestfold Interkommunale Brannvesen

Fra halvautomatisk til helautomatisk bigbag-fyllesystem

P. Meidell AS ny norsk forhandler av Göteneds og Forstner

Norges største filterlager og beste servicegrad på 93%

Dacapo Stainless blir autorisert distributør for GEA Tuchenhagen

Verdensledende verktøyprodusent utnevner Lesjöforsbolaget som leverandør av året 2018

Fleksibelt vakuumsystem fra Vmeca - Nå også med ny gummidel

SKF Lincoln - Verdens ledende aktør innen sentralsmøring, også inn i fremtiden!

Randers Tandhjulsfabrik A/S har investeret i ny Studer slibemaskine

Med den månedlige Zeiss-kvissen kan du teste meteorologikunnskapene dine og feire vårt 100 jubileum

Automatisering fra Destaco

Første med ”grønnere propan"

Munck kraner og løfteutstyr til oppdrett og fiskeutstyrs- industrien.

Nye Gateways for Modbus-til-Ethernet/IP

Keramiske endefreser takler den høye temperaturen ved HRSA-maskinering

Norsk møbelprodusent tidlig ute med ISO 50001-sertifisering

Omlastestasjon sparer kommune for rundt en million kroner per år

RS Components får distribusjonsrettigheter for passive komponenter fra Yageo

Ny NORSOK M650 godkjenning til Frekhaug Stål

MakerBot PETG for industrielle applikasjoner

Leveringsinformasjon fra Lesjøfors

Munck svingkraner

Nytt ansikt hos iTec

Nye omlastestasjoner reduserer kommunenes avfallstransport med inntil 80 pr...

Norsecraft Tec AS - Sentralsmøring i lys av FNs bærekrafts mål.

Send til en kollega

0.144