23948sdkhjf

Stadig billigere å fange CO2

| Av Grethe Tangen, Sintef | Tips redaksjonen om en historie

Mange års forskningsinnsats har redusert kostnaden for fullskala fangst og lagring av CO2 betydelig, viser en studie fra SINTEF.

Les også: Havbruksansatte bekymret for HMS

- Skal vi skal nå to-graders målet og innfri våre lovnader i Paris-avtalen, er vi helt avhengige av teknologien som gjør det mulig å fange og lagre CO2. Den jevne oppfatning er imidlertid at karbonfangst og lagring (CCS) er dyrt. Svært dyrt, sier SINTEF-forsker Sigmund Størset.

Men flere teknologer mener at kostnadene ved CCS vil følge tilsvarende utviklingsbane som sol og vindkraft, bare vi tar teknologien i bruk. Og den har allerede blitt billigere, viser en ny studie utført av SINTEF. Studien ble nylig publisert i Elsevier International Journal of Greenhouse Gas Control.

Om CCS-markedet blir så stort som nødvendig for å nå klimamålene, vil besparelsene bli enorme. Potensialet for verdiskaping i norsk industri er stort.

I perioden 2008 til 2017 bevilget Forskningsrådet fire milliarder kroner til energiforskning.

Les også: Robot-inspektør kan spare oljebransjen for millioner

Omlag en fjerdedel av summen gikk til CCS – karbonfangst og lagring. SINTEF har nylig vurdert potensielle økonomiske gevinster fra CCS-innovasjoner knyttet til de internasjonale forskningssentrene BIGCCs (International Research CCS Centre) og NCCS (Norwegian CCS Research Centre) og deres forløpere. Dette arbeidet var en del av Effektstudien som Olje og energidepartementet bestilte fra Forskningsrådet.

– Vi har sett på sju ulike innovasjoner innenfor både fangst, transport og lagring av CO2, forteller SINTEF-forsker Grethe Tangen.

Det finnes i dag ikke noe modent marked for karbonfangst og lagring. Dette gjør at det ikke er så enkelt å måle forskningsverdien.

– Vårt poeng er derfor å dokumentere at den forskningen som er gjort de siste ti til tjue årene har ført til vesentlige kostnadsreduksjoner i hele verdikjeden.

Les også: Denne ferja drives av sola

– Om CCS-markedet blir så stort som nødvendig for å nå klimamålene, vil besparelsene bli enorme. Potensialet for verdiskaping i norsk industri er stort, sier SINTEF-forsker Sigmund Størset.

For å lykkes med karbonfangst og lagring, er det et stort behov for å få realisert en fullskala verdikjede, det vil si fangst, transport og lagring.  Stortinget har bedt regjeringen sikre finansering av minst ett CO2-fangstanlegg.

I Brevik i Telemark jobber sementprodusenten Norcem, som er en del av det tyske Heidelberg konsernet, for å få på plass ett fullskala fangstanlegg. Her vil Aker Solutions installere teknologi som er basert på prosjektet SOLVit ved fabrikken innen 2023.

I prosjektet ble det utviklet nye avanserte væskeblandinger som binder CO2. Disse blandingene har vesentlig lavere energiforbruk og degradering, er miljøvennlige og er ikke korrosive. Bak dette forskningssamarbeidet stod Aker Solutions (tidl. Aker Clean Carbon), SINTEF og NTNU.

Les også: Europeisk samarbeid om karbonfangst og -lagring

– Vi startet SOLVit i 2008 med støtte fra forskningsprogrammet CLIMIT, samt fra industri og forskning. Siden den gang har det skjedd mye:

Det mobile testanlegget har verifisert fangst fra gass- og kullkraft, raffineri, avfallsforbrenning og sement. Vi har testet i 6 pilotanlegg i Tyskland, Skottland, USA og Norge og vurdert 90 ulike kjemikalie-cocktails før vi fant den beste.

Vi bygde også et anlegg på testsenteret på Mongstad og testet der i to år, forteller Oscar Graff, som leder for Aker Solutions CCUS-avdeling.

Graff mener at kunnskapsgrunnlaget og forskningsinfrastrukturen som er bygget i SOLVit vil bidra til at kommersiell, fullskala CO2-fangst kan bli realisert også utenfor Norge.

Les også: Regjeringa vil bruke mer penger på CO2-fangst

– Vi har videreutviklet teknologien og redusert kostnadene vesentlig gjennom blant annet å benytte europeisk industristandard framfor standarder for olje- og gassnæringen. Anlegget på Norcem vil bli svært energieffektivt da vi i tillegg benytter restvarmen fra prosessen, sier Graff.

SINTEFs beregninger tyder på at potensielle kostnadsbesparelser ved å anvende nye SOLVit-teknologi i et CCS-prosjekt i industrien er i størrelsesorden 50 millioner kroner til 500 millioner kroner.

– Dette er i hovedsak et resultat av redusert energibehov i renseprosessen, sier forsker Grethe Tangen.

 Globalt stammer omlag 40 prosent av de globale CO2-utslippene fra 4000 punktkilder. Mange av dem finnes i lavprisland som India, Kina og Russland.

– SOLVit-teknologien kan brukes i både sement-, stål- og avfallsindustrien, samt kraftproduksjon fra naturgass og kull, utdyper Johan Einar Hustad direktør for NTNU Energy.

Han understreker at forskning vil fortsette å spille en avgjørende rolle i arbeidet med å bygge fullskala CO2-håndteringsanlegg.

 – Det er først når vi tar i bruk fullskala anlegg og får bygget ut hele verdikjeden fra fangst til lagring at vi får redusert kostnadene ytterligere. Det har vi sett innenfor sol, vind på land og nå skjer det med batteri, sier Hustad, som er opptatt av å utdanne folk som skal ut i CCS-industrien.

– Vi må fortsette å utdanne mastere og doktorgrader. Folk som skal ut i industrien og som kan være med å bygge opp nødvendig kompetanse i industrien. Skal CCS bli en teknologi som kan anvendes i stor grad, er vi avhengig av tilstrekkelig utdanningskapasitet for å møte fremtidige behov.

Mer om: CO2-fangst | SINTEF
Kilde: Sintef.no
Hold deg oppdatert med Metal Supply NO
Kommentarer (0)
Forsiden akkurat nå

Eidesviks styreleder går av

Blir ny adm. dir. for ABB i Norge

Nye milliardavtaler for sikkerhets- og automasjonssystemer

Mister jobbene tidligere enn varslet

Avviser salgsrykter

Ukens vits: Julegaven

Nyhetsbrev

Nordiske Medier blir Nordiske Fagmedier

Ikke grunnlag for omlastningsterminal på Veidnes

Forventer inntektsfall på tre milliarder

Spennende stålhistorie for 100-årig Harstad-bedrift

Produksjonstall for november 2019

Minst en omkommet på hangarskip

Saltvann årsak til ferjeeksplosjon

«Lance» kom seg løs – igjen

Stabile år i vente for olje- og gassnæringen

Techouse fikk viktig kontrakt på Johan Castberg

USA vedtok sanksjoner mot russiske gassrørledninger

To store kontrakter på Ærfugl-feltet

Kværner med nye samarbeidspartnere på FPSO-kontrakter

Ferje grunnstøtte

SE BILDENE: ”Sjøsatte” storstilt polarskip

Aker Solutions vant kontrakt i Trinidad

Frøy Gruppen slår seg sammen med NTS

Nå skal litium også resirkuleres

Ukens vits: Sint på mamma

- Var uventet

Ukens vits: Ny sjef

Subsea 7-sjef blir ny styreleder i Norsk Olje og Gass

Ukens vits: Sydentur

Ukens vits: Jobbintervju

Ukens vits: Ærlighet

Blir ny styreleder i Norled

Sveiserobot hjelper funksjonshemmede sveisere

Se alle Bedriftenes egne nyheter

Send til en kollega

0.224