MIDLER: 21 prosjekter får nå til sammen 130 millioner kroner fra Forskningsrådets havteknologisatsing. ILLUSTRASJONSFOTO

Av Redaksjonen 29. januar 2019 07:31

– Målet vårt er at Norge fortsatt skal være best på hav. Ny teknologi kan bidra til flere blå jobber og til flere miljøvennlige løsninger i havnæringene. Det er viktig når vi skal bygge et bærekraftig velferdssamfunn, sier næringsminister Torbjørn Røe Isaksen.

Til sammen deler Forskningsrådet ut ca. 130 millioner kroner til 21 prosjekter som skal starte i 2019 og vare i 3-4 år. Prosjektene skal resultere i teknologi til bruk i havnæringene – fiskeri og havbruk, maritim og offshore, og skal bidra til kompetanseoverføring mellom sektorene.

– Vi har havbedrifter i verdensklasse, men det er viktig at bedriftene utvikler og tar i bruk ny teknologi. Havnæringene har mye å lære av hverandre. Løsninger fra fiskeri og havbruk kan brukes i oljenæringen, og omvendt. Det håper jeg disse prosjektene kan bidra til, sier fiskeriminister Harald T. Nesvik.

Hensikten med Forskningsrådets havteknologisatsing er å fremme grønn vekst, teknologiutvikling og kunnskapsoverføring på tvers av de havbaserte næringene: oljeselskap, rederier, verft, kraftselskaper, oppdrettsselskaper, fiskeriselskaper, foredlingsindustri og leverandørindustri.

– Med økt kunnskap kan havnæringene utvikle ny teknologi for å møte de store utfordringene knyttet til rent og rikt hav og dermed sikre vår ledende posisjon på disse områdene, sier administrerende direktør i Forskningsrådet John-Arne Røttingen.

Oppdrettsanlegg på land er en av mulighetene for å sikre bærekraftig vekst i havbruksnæringen, men også dette har sine utfordringer. Et problem i såkalte landbaserte resirkuleringsanlegg (RAS) som benytter sjøvann, er at det kan dannes hydrogensulfid. Dette kan føre til store problemer med akutt fiskedød. Ny teknologi kan være helt avgjørende for å sikre god kvalitet på vannet og en stabil og lønnsom produksjon av laks (stor postsmolt) på land.    

Hydrogensulfid dannes ved (bakteriell, anaerob) nedbrytning av sulfat, og det er derfor viktig å fjerne sulfat fra produksjonsvannet.  

Forskningsrådet har nå bevilget ni millioner kroner til et prosjekt der bedriften Enwa AS i Sandefjord skal teste og videreutvikle en membranfilterteknologi som reduserer sulfatnivået i produksjonsvannet til et minimum. Filtreringsteknologien ble opprinnelig utviklet til bruk i oljenæringen. Nanofiltrering av sjøvannet som pumpes inn i anlegget, skal minimalisere risikoen for akutt fiskedød forårsaket av hydrogensulfid.

Sammen med forskere ved Norsk institutt for vannforskning (NIVA), NORCE, Universitetet i Bergen og Universitetet i Stirling skal bedriften undersøke de bakterielle og kjemiske mekanismene som gjør at sulfat i sjøvannet omdannes til hydrogensulfid. Videre er det en sentral forskningsoppgave å optimalisere filterdesign og etterbehandling av vannet slik at det på best mulig måte tilfredsstiller fiskens krav. Storskala utprøving av teknologien skal skje hos Hardingsmolt i Tørvikbygd som også legger inn betydelige ressurser i arbeidet med prosjektet.

– Målet er optimal vannkvalitet som vil forebygge slike akutte hendelser og sikre velferd og helse hos fisken i landbaserte anlegg, sier faglig prosjektleder og forskningsleder ved seksjon for akvakultur i NIVA, Åse Åtland.

Nanofiltreringsteknologi har tidligere ikke vært testet i moderne oppdrettsanlegg på land og kan ha et stort økonomisk potensial – både for næringen som unngår fiskedød, og for bedriften som tilbyr teknologien.

Et annet eksempel er bedriften Ocean Space Acoustics AS (OSAC) i Trondheim som får 8 millioner kroner fra Forskningsrådet til å utvikle en transponder (tag) som kan bidra til å redusere forsøplingen av havet. Med denne transponderen – PingMe – er det mulig å overvåke, identifisere, posisjonere og spore objekter under vann. 

PingMe skal festes eller integreres i utstyr som ønskes overvåket. I samarbeid med forskere ved SINTEF Digital skal konseptet videreutvikles for å forbedre anvendelighet og rekkevidde. 

– PingMe vil ha en rekkevidde på minimum 500 meter, og den skal være utformet slik at den kan overleve fem år i sjøen uten å måtte tas opp for bytte av batteri eller annet, forklarer prosjektansvarlig Tone Berg i OSAC. Til forskjell fra de fleste transpondere utnytter denne energien i det innkommende signalet, og krever derfor ikke store batterier som energikilde.

For å kunne finne igjen PingMe trengs det et ekkolodd/sonar som sender og mottar lydsignaler, og som gir beskjed hvis en tag identifiseres. Spesial-software tenkes implementert som en modul i standard utstyr på fiskebåter. Hovedmarkedet vil i første omgang være fiskeri, med hensikt å kunne spore tapte garn/teiner/line.

– Tapte fiskeredskaper utgjør en stor del av plastforurensningen i sjøen, og vi håper at produktet vårt vil kunne bidra effektivt i kampen mot den økende marine forsøplingen, sier Tone Berg.

PingMe kan også benyttes til kontinuerlig overvåking av faste installasjoner, som oppdrettsanlegg, havmøller og installasjoner på havbunnen. Regelmessig oppdatering av objekters posisjon vil kunne gi økt sikkerhet mot uønskede hendelser, som for eksempel havari og rømming i et oppdrettsanlegg. Det jobbes for å holde prisen på PingMe så lav at systemet skal kunne brukes til å merke det meste som skal ut i sjøen.

Forskningsrådets havteknologisatsing:

Målet med havteknologisatsingen er å utvikle teknologi på tvers av sektorene som ledd i den pågående omstillingen i havnæringene. Satsingen er et samarbeid mellom flere programmer i Forskningsrådet.

Til sammen kom det inn 33 søknader for nesten 230 millioner kroner til utlysningen som hadde frist 10. oktober i 2018. Prosjektene som nå har fått støtte fra havteknologisatsingen, er rettet mot maritim sektor, energisektoren, fiskeri- og havbruksnæringene. De spenner fra tung maritim teknologi, til utstyrsutvikling og teknologi for å håndtere fisk og sjømat. Geografisk er bedriftene spredd over store deler av landet.

Kilde: Pressemelding fra Forskningsrådet