Sveisende søstre i heavy metal-bransjen
Søstrene Anita og Lillian Emblem jobber som yrkessveisere på Midsund Bruk/NOV i Midsund. De stortrives i det som tradisjonelt er et mannsdominert miljø, og nøler ikke med å oppfordre andre kvinner til å velge utradisjonelt.
– Det er mange fordommer ute og går, som at slike jobber ikke passer for jenter. Men det er jo ikke slik, og det burde absolutt vært flere av oss. Jeg tror også gutta boys her på verket setter pris på at det kommer flere jenter inn i yrket, sier Anita Emblem.
Når vi møter dem i den gigantiske verkstedhallen har de tatt seg en liten pause og satt seg ned på en av stålplatene.
- Vi må jo forvarme metallet før vi begynner sveisingen, ler de.
Anita og Lillian jobber med å produsere olje- og gass-separatorer i spesialstål til oljeinstallasjoner både til sjøs og på land. Tankene inneholder et fullverdig prosessanlegg og det er her oljen og gassen samles og behandles, før den sendes videre. Det stilles svært høye krav til kvaliteten på materialet og arbeid som utføres.
- En liten svikt i en slik tank kan i verste fall føre til at en hel rigg går i lufta. Her kan det ikke slurves i et eneste ledd av produksjonen. Stål som brukes til for eksempel skipsbygging, kan ikke brukes her, det har for lav kvalitet. Stålet vi bruker og arbeidet som utføres er av ypperste merke. Oljeselskapene stiller svært strenge krav til oss, og vi stiller strenge krav til oss selv. Slik må det være, sier direktør ved anlegget, Jan Emblemsvåg.
Emblemsvåg skryter av de to eneste jentene i staben på over 50 ansatte og sier at hele arbeidsmiljøet preges av at det gode humøret til Lilian og Anita.
– Ikke bare er de flinke i jobben sin, de er veldig trivelige og skaper godt humør på arbeidsplassen. Det er svært kjekt at jenter satser i heavy metal-bransjen, og vi tar gjerne mot flere av dette kaliberet, smiler han.
Og at det er behov for enda mer kompetent arbeidskraft er det ikke tvil om.
- Det er stor mangel på spesialsveisere. Særlig personer som har kompetanse innen pulver- og buesveising er ettertraktet og disse får jobb på dagen. Ofte må vi til utlandet for å hente inn rett kompetanse og det er krevende å rekruttere, sier Emblemsvåg.
Søskenparet Anita og Lillian sier at de kom inn i yrket mer eller mindre tilfeldig på slutten av 90-tallet.
- Vi er fra Harøya, et sted med få arbeidsplasser. Da den den gamle arbeidsplassen vår måtte nedbemanne, slo vi til på et tilbud om sveisekurs. Da ble gnisten tent, ler de.
- Er det ikke dette et tungt og krevende fysisk arbeid?
- Selve sveisingen er ikke særlig tungt. Men for- og etterarbeidet kan noen ganger innebære tunge løft. Men det tåler vi fint og det gjør jo at vi holder oss i god form, sier Anita.
- Det er flere fordeler med å være kvinne her. Vi er mye flinkere enn mannfolka til å holde det ryddig og ha orden på arbeidsplassen. Det er jo egentlig håndarbeid vi driver med og det er jo ingen tvil om at vi jenter er mer nøyaktige enn gutta, smiler Lillian.
Kilde: Kilde: NHO Møre og Romsdal