Partene i industrien, Fellesforbundet og arbeidsgiverforeningen Norsk Industri er enige om at den såkalte maskinskatten bør bli en saga blott.
– I dag er situasjonen den at noen maskiner beskattes, andre ikke. Det hersker et komplett kaos med hensyn til hvor grensen går for beskatning, sier direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri, som er den største landsforeningen i Næringslivets Hovedorganisasjonen (NHO) til Klassekampen.
Regjeringen har i forslaget til neste års statsbudsjett foreslått en utfasing av den såkalte maskinskatten. Det skal skje over en femårsperiode fra 2019 til 2023. Ifølge forslaget skal industriselskaper heller betale eiendomsskatt, basert på verdien av bygningene.
– Å kreve skatt på maskiner setter Norges arbeidsplasser i fare, mener leder Jørn Eggum i Fellesforbundet, det største forbundet innenfor privat sektor i LO.
Han sier han ikke er imot at kommunene skal kreve inn eiendomsskatt på bygg og areal, men er kritisk til skatt på maskiner, utstyr og andre investeringer internt i bedriften.
Næringslivet sparer 800 millionerFjerning av maskinskatten vil på sikt bety at næringslivet sparer 800 millioner kroner, mens kommunene taper tilsvarende.
Lindås kommune er blant dem som vil tape mange millioner på denne fjerningen. Ordfører Astrid Aarhus Byrknes (KrF) sier de da må innføre eiendomsskatt overfor all næring.
– Det vil slå dårlig ut for gründere og småbedrifter, sier hun.
BREAKING