Det sier advokat og partner i Østgård AS, Kenneth Mikkelsen, i saken som er anlagt mot staten i forbindelse med utfordringene knyttet til det russiske fartøyet "Azurit".
Mikkelsen representerer de tre leverandørene i saken.
Kjennelse snart
Mandag denne uka møtte han i retten, og det er ventet en kjennelse i løpet av de nærmeste dagene i sakens anledning.
AnnonseDette handler saken om:
- Tromsø Mekaniske og andre leverandører har utestående krav mot et russisk-eid fartøy for arbeid utført i 2022.
- Skipet ble arrestert, kravene ble behandlet av norske domstoler, og leverandørene fikk pant i fartøyet gjennom namsmannen – som normalt ville gitt dekning gjennom tvangssalg.
- Fiskeri- og havdepartementet grep inn og overtok kontrollen over skipet med hjemmel i sikkerhetslovens § 2-5, som gir statsråd adgang til å treffe tiltak for å ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser.
- Leverandørene mener staten bruker sikkerhetsloven på feil måte, fordi tiltaket også rammer norske kreditorer, ikke bare russiske eiere.
- Ifølge selskapene innebærer vedtaket en reell ekspropriasjon av pantet, noe som etter grunnlovens § 105 krever full og samtidig erstatning.
- Tromsø Mekaniske viser til at det finnes en kjøper villig til å betale 2 millioner kroner for skipet – samme verdi staten selv har lagt til grunn.
- Staten hevder skipet hadde lavere verdi og at det fantes andre prioriterte krav, noe leverandørene bestrider.
- Departementet krever at leverandørene dokumenterer at arbeid utført i 2022 ikke brøt sanksjonsregelverket, før eventuell erstatning vurderes. Dette er fortsatt uavklart.
- Tromsø Mekaniske fastholder at arbeidet gjaldt sikkerhetsrelatert vedlikehold, og at eventuelle sanksjonsbrudd i så fall er et spørsmål for påtalemyndigheten – ikke departementet.
Fiskeri- og havmyndighetene får kraftig kritikk av advokaten for sin håndtering av et pågående oppgjør mellom norske leverandører og russiske rederier. Ifølge tre norske selskaper, der Tromsø Mekaniske er ett av dem, bruker departementet sikkerhetsloven på en måte som ikke bare rammer russiske eiere – men også norske fordringshavere som har fulgt ordinær rettsprosess.
Selskapene mener staten i praksis har ekspropriert pantet de hadde i et russisk-eid fartøy, uten å betale den erstatningen grunnloven krever.
Arresterte skip og rettskraftige krav
De norske leverandørene fulgte den vanlige inndrivelsesprosessen etter ubetalte krav: Skipene ble arrestert, sakene behandlet av norsk domstol, og namsmannen etablerte pant i fartøyet. Neste steg ville vært tvangssalg, som trolig ville gitt dekning for kravene.
- Men da grep staten inn, sier Mikkelsen.
AnnonseBruk av sikkerhetslovens § 2-5 – mot norske aktører
Regjeringen besluttet med hjemmel i sikkerhetslovens § 2-5 å overta eierskapet over fartøyet for å hindre at nasjonale sikkerhetsinteresser «blir truet». Etter loven kan statsråd fatte nødvendige tiltak for å beskytte rikets sikkerhet.
Men ifølge leverandørene er bestemmelsen ment å regulere trusler knyttet til fremmede stater – ikke å nøytralisere rettmessige, sivile krav fra norske selskaper.
– Det var tilstrekkelig å overta eierskapet slik at fartøyet ikke lenger var i russiske hender. Å bruke § 2-5 for å sette norske kreditorer til side, mener vi det ikke finnes hjemmel for, sier Mikkelsen, som representerer leverandørene.
Dersom det skulle vise seg at noen leveranser var i strid med sanksjonsforskriften, mener de at dette er et spørsmål for påtalemyndigheten og domstolene – og at reaksjonen da måtte være bot, ikke tap av millionkrav.
AnnonseEn ekspropriasjon som krever erstatning
Leverandørene mener vedtaket i realiteten er en ekspropriasjon av pant, og viser til grunnlovens § 105, som slår fast at staten skal betale full erstatning «samtidig» med inngrepet.
- Dersom staten fastholder at pantet ble ekspropriert da statsrådsvedtaket ble gjort, er den – etter leverandørenes syn – pliktig til å dekke deres tap opp til skipets verdi, sier Mikkelsen.
Selskapene viser til et bud på fartøyet på 2 millioner kroner, inngitt av en kjøper som fortsatt står ved sitt tilbud. Summen er den samme som staten selv har lagt til grunn som skipets verdi. Et salg ville ifølge leverandørene spart statskassen 5 millioner kroner, som nå er bevilget til å destruere fartøyet.
Uenighet om verdi og eventuelle prioriterte krav
Staten har argumentert med at skipet hadde en reell verdi på kun 450 000 kroner, og at det var beheftet med sjøpant for 1 030 000 kroner – og at det derfor ikke var dekning for leverandørenes krav. Dette bestrides
AnnonseIfølge leverandørene er det kun de som hadde pant i skipet, og ingen slike sjøpantkrav eksisterte. De dokumenterer også at Båtsfjord havns utestående krav ikke gjelder havneavgifter, men leveranser av vann, strøm og tjenester.
Uavklart om arbeidene brøt sanksjonsregler
Departementet krever nå at leverandørene dokumenterer at arbeid utført i 2022 ikke var i strid med sanksjonsforskriften for å få utbetaling under statens garantiordning.
I 2022 hadde staten åpnet for at russiske fartøy fikk dispensasjon fra det alminnelige havneforbud slik at disse kunne anløpe tre norske havner for å levere fisk. Mange leverandører tolket dette som at ordinært vedlikehold og klassing, , dvs. arbeider som er nødvendig for å ivareta skipet og mannskaps sikkerhet, var lovlig. Først etter en pressemelding fra regjeringen i mai 2023 ble det presisert at også slike tjenester kunne være forbudt.
– Hvis noe av arbeidet viser seg å ha vært ulovlig, vil våre klienter måtte ta den boten som følger. Men dette gjelder vedlikehold av betydning for mannskapets sikkerhet – ikke arbeid som truer norske sikkerhetsinteresser, understreker advokaten.
BREAKING