Debatt og innlegg
Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2026 viderefører lærlingtilskuddet uten prisjustering.
Det betyr at norske lærebedrifter må dekke en merkostnad på om lag 460 millioner kroner, ifølge Opplæringskontorenes Landsforening (OKL). Industrien er blant dem som rammes hardest.
– Dette er en systematisk svekkelse av fagopplæringen i Norge. Regjeringens forslag betyr at norske lærebedrifter må betale om lag 460 millioner kroner mer for å utdanne fagarbeidere i 2026 alene, sier Alf-Ole Reinholdtsen, styreleder i OKL.
Rammer metall- og industribedrifter
Mange av landets lærebedrifter er små verksteder og underleverandører med under to lærlinger. I metall- og verkstedindustrien er marginene allerede presset, og manglende justering for prisvekst vil kunne føre til færre lærlingeplasser.
– Når lærlingtilskuddet svekkes, svekkes også fagopplæringen. Færre bedrifter vil ha råd til å ta inn lærlinger, og færre unge får fullføre fagopplæringen i bedrift, sier Reinholdtsen.
Ifølge OKL skulle lærlingtilskuddet ha økt med 23 prosent siden 2022 dersom det ble justert etter konsumprisindeksen. I stedet foreslås en økning på 9,5 prosent, noe som gir en reell nedgang i støtten.
Ber regjeringen handle
Organisasjonen krever at regjeringen KPI-justerer lærlingtilskuddet for 2026 og innfører en plan for å bringe nivået tilbake til 2022-verdi.
– Uten årlige justeringer uthules systemet som har gjort Norge ledende på fagarbeiderutdanning, sier Reinholdtsen.
For industrien betyr dette i praksis høyere kostnader for å opprettholde rekrutteringen av fagarbeidere i mekaniske fag – fag som allerede mangler kvalifisert arbeidskraft.
Følg Metal Supply på LinkedIn eller Facebook
BREAKING