Etter at Nyhavna Eiendom AS anket tingrettsdommen der Norsk Stål AS fikk fullt medhold i sommer, har Frostating lagmannsrett nå gjennomført sitt planleggingsmøte.
Her ble ankeforhandling fastsatt til 15. og 16. desember 2025, med lagdommer Anniken Mellegaard Douglass som rettens leder.
Partene står fortsatt helt steilt mot hverandre, og ingen ønsker rettsmekling. Begge vil ha en rettslig avklaring av spørsmålet om vederlag og rivningskostnader for bygningsmassen på den omstridte tomta på Nyhavna.
Saken i korte trekk
Bakgrunnen er en festeavtale fra 2012 som ga Norsk Stål rett til å bruke eiendommen i Transittgata 6 og 8 til 2021, med mulighet for forlengelse til 2038.
Spørsmålet er om Norsk Stål har krav på vederlag for byggene de har oppført, og om Nyhavna Eiendom må dekke kostnader ved riving når tomta tas i bruk til annet formål – trolig byutvikling.
Tingretten slo fast at avtaleteksten og forhistorien måtte forstås slik at Norsk Stål har krav på både vederlag og dekning av rivningskostnader dersom festeforholdet avsluttes før 2038.
Nyhavna Eiendom mener derimot at festeavtalen er gått over i et tidsubestemt forhold, og at Norsk Stål dermed selv må bære kostnadene.
Dette kom fram på planleggingsmøtet
Lagmannsretten fastsatte nå rammene for hovedforhandlingen:
- Hovedforhandling: 15.–16. desember 2025
- Frist for sluttinnlegg: 1. desember
- Vitner: tidligere havnedirektør Wollert Krohn-Hansen (for Nyhavna Eiendom) og Christian Frystøl (styremedlem i Norsk Stål).
Retten påpekte viktigheten av proporsjonalitet mellom sakens betydning og kostnadene, og minnet advokatene om at sakskostnader skal stå i rimelig forhold til tvistens verdi.
Begge parter står altså fast på sine syn, og dommeren åpnet for at rettsmekling kan vurderes senere, men det ble tydelig uttrykt at ingen ønsker det nå.
Prinsipiell betydning for industrien?
Saken har fått oppmerksomhet i bransjen fordi den berører forholdet mellom festere og grunneiere i industriområder.
Utfallet kan få presedenslignende effekt for bedrifter som har bygd og investert på festet grunn, særlig i områder som nå omreguleres til bolig- og næringsformål.
For aktører som Norsk Stål – som har vært etablert på Nyhavna i flere tiår – handler dette ikke bare om kroner og øre, men også om rettferdig kompensasjon for industrielle investeringer som mister sin verdi når byutviklingen tar over.
Hovedforhandlingen før jul vil trolig gi en mer prinsipiell avklaring av hvordan slike festeforhold skal forstås når store byutviklingsprosjekter presser industrien ut.
BREAKING