23948sdkhjf

Denne aluminiumsbrua kan utløse et nytt industrieventyr for Norge

Statens vegvesen og Leirvik AS har nå startet byggingen av Hangarbrua som vil få et brudekke bestående av 100 prosent resirkulert aluminium.

Brudekket utgjør en tredjedel av totalvekten på Hangarbrua. Deler av aluminiumet er gjenbrukt materiale fra den nedlagte oljeplattformen Gyda - og aluminiumet vil være vedlikeholdsfritt i 100 år.

– Vi er svært glade for å være i gang med dette viktige prosjektet, og ser frem til et spennende samarbeid med både industri og noen av de fremste forskningsmiljøene i Norge. Denne pilotbrua vil gi oss viktig kunnskap og erfaringer med bruk av aluminium, dermed kan Hangarbrua sette en ny bransjestandard for hvordan vi bygger bruer i framtida, sier Kjell Inge Davik, utbyggingsdirektør i Statens vegvesen.

Gjenbruk av aluminium fra oljeplattformen Gyda

Pilotprosjektet Hangarbrua inngår som en del av FjordX, et teknologiutviklingsprogram hvor Statens vegvesen har mange pågående forsknings- og utviklingsprosjekter som har som fellesnevner å finne mer effektive og bærekraftige løsninger for infrastruktur.

Hangarbrua blir en «grønn» bru ikke bare fordi aluminium i seg selv har mange «grønne» kvaliteter, men fordi deler av aluminiumet som skal brukes til Hangarbrua er gjenvunnet aluminium fra den nedlagte Nordsjø-plattformen Gyda.

Cato Dørum, prosjektleder i FjordX poengterer det viktige samarbeidet med industrien:

Statens vegvesen har god erfaring med å samarbeide tett med industrien, og de siste årene har vi for eksempel i samarbeid med Prodtex AS utviklet en ny type sveisemetodikk hvor roboter utfører laserhybridsveising, noe som har vist seg å gi ekstremt holdbare sveiser, og dermed bruer med lengre levetid. Både Frønes gang- og sykkelbru og trafikkbruene Ya bru og Elverhøy er pilotprosjekter bygget ved hjelp av denne teknologien, og det er faktisk slik at mange andre land i Europa nå ser til Norge og vil lære mer om hvordan det er mulig å bygge mer bærekraftige bruer.

Leirvik

Undersøker laserhybridsveising på aluminium

– Det er for tidlig å si om vi kan bruke automatisert laserhybridsveising på aluminium, men det er noe vi nå undersøker, sier Dørum.

For å finne de meste bærekraftige løsningene bør vi åpne for å bygge bruer i flere materialtyper, derfor er Hangarbrua et viktig prosjekt. Norsk, gjenvunnet aluminium er det grønneste aluminiumet vi kan få tak i, sier han.

– Kortreiste bruer produsert i Norge gir en stor klimagevinst, i tillegg til at det gir nye muligheter for norsk industri å spesialisere seg for det norske markedet. Ved at vi slipper å bestille bruer fra f.eks Kina, dersom vi i tillegg kan bruke mer klimavennlige materialer kan vi begynne å snakke om ekte grønne bruer, fastslår han.

– Hangarbrua er en «lett» bru, med en vekt på cirka 60 tonn, noe som innebærer at brua kan monteres i ett spenn, vi kan rett og slett bare heise den på plass på brufundamentene. Dette gir en ekstra bonus for reisende: vi øker fremkommeligheten ved å minimere behovet for å stanse togtrafikken mens vi monterer brua, poengterer han.

Dette er de involverte partene i Hangarbruprosjektet:

Leirvik AS, som nå skal starte bygginga av aluminiumsbrua, har også prosjektert denne sammen med COWI. Leirvik AS samarbeider dessuten med Hydro og Aker Solutions om materialleveransene.

Statens vegvesen samarbeider tett med SINTEF og Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU), hvor Vegvesenet er partner i «SFI Physmet», som er et senter for forskningsdrevet innovasjon ved NTNU.

Winsnes Maskin og Transport utfører grunnarbeidene for Hangarbrua.

Aluminium har evig liv

Leirvik AS på Stord har spesialisert seg som leverandør av aluminium og har flere bruprosjekter i sin portefølje. Med Hangarbrua-prosjektet tar Leirvik AS steget fra prosjekter i olje- og gassmarkedet til nye markedsområder som brukonstruksjoner.

Geir Mosaker, prosjektleder fra Leirvik AS forteller om fordelene med aluminium:

- En kjempefordel med aluminium er at det ikke ruster, dermed blir brua tilnærmet vedlikeholdsfri de neste 100 årene. Aluminium er fleksibelt i design og form og dermed reduseres installasjonstiden på stedet. Det som er ekstra spennende er at aluminium har ekstremt gode resirkuleringsmuligheter og dermed reduseres karbonavtrykket. Omkring 75 prosent av all aluminium som noensinne er produsert er fremdeles i bruk.

Han tilføyer: 

- Når vi kan bruke aluminium som er et slitesterkt og resirkulerbart materiale med lavt karbonavtrykk bidrar vi til å redusere klimagassutslipp, noe som i tur bidrar til en mer sirkulær økonomi. På grunn av at aluminium er lettere enn stål kan store deler prefabrikkeres, før de monteres enten på land med mobilkran eller på vann ved hjelp av flytekran.

Flere oppdrag

Helge Gjøsæter, administrerende direktør i Leirvik AS uttrykker stolthet over å være del av Hangarbruprosjektet.

- Med over 35 års erfaring innen bygging av store aluminiumskonstruksjoner til offshore-industrien er vi stolte av å være en del av forsknings- og utviklingsprosjektet for Hangarbrua. I 2025 markerer Leirvik AS 30-årsjubileum siden leveransen av den første aluminiumsbrua, Forsmo bru. Vi ser frem til å bygge Hangarbrua, og gleder oss til flere interessante oppdrag etter hvert som flere, både i Norge og utlandet får opp øynene for alle fordelene med aluminium som materialvalg i brukonstruksjoner.

I Trondheim bygger Statens vegvesen ny hovedsykkelrute mellom østbyen og Ranheim. Hangarbrua er en gang- og sykkelbru som skal krysse jernbanen ved Leangen stasjon på delstrekningen av sykkelruta som heter «Gildheim-Leangbrua». Lengden på Hangarbrua er 55 meter.

Mer kunnskap om aluminium

Prosjektleder Torstein Ryeng fra Statens vegvesen synes det er spennende å bidra til mer kunnskap om aluminium.

- Det er klart det er moro å få være med i et forskningsprosjekt som kan få så stor betydning for materialvalg i kommende bruprosjekter i Norge. Det er flott at den relativt korte brua her i Trondheim kan bidra med ny kunnskap som kan få stor betydning for bransjen både her i Norge, men også i utlandet. Jeg har allerede blitt kontaktet av flere utenlandske ingeniører som er interesserte i å høre mer om brua, og det blir nok enda flere interesserte etter hvert som vi deler erfaringene våre.

Det er begrenset erfaring med bruk av aluminium i brukonstruksjoner i Norge. Byggingen av Hangarbrua er første gang siden 1995 at det bygges en aluminiumsbru på riks- og fylkesveinettet, (Forsmo bru). Håndbok N400 har ikke beskrevet egne regler for bruk av aluminium i bru. Etter 1995 har det vært en stor utvikling innenfor aluminiumsteknologi, både når det gjelder sveiseteknologi og materialteknologi. Erfaringene fra Hangarbrua vil kunne bidra til etablering av et regelverk som kan brukes i prosjektering og produksjon av fremtidige aluminiumsbruer.

Kilde: Statens vegvesen

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.048