23948sdkhjf

Ekspertgruppe: Mindre stål ved tunnelbygging kan bli resultatet

Mindre betong og stål, og bruk av rustfritt stål kan få ned kostnadene ved bygging av tunneler.

Det er blant konklusjonene til en ekspertgruppe som Statens Vegvesen har etablert.

Gruppa mener det er mulig å spare om lag 5,4 milliarder kroner ved å bygge tunneler på en einklare, men fullgod måte, på 20 riksveistrekninger.

20 tunnelprosjekter

Ekspertgruppa har sett på tunnelene på de 20 veiprosjektene som ligger inne på prioriteringslista til Statens vegvesen. Dette er prosjekt som koster mer enn en milliard kroner. Det skal bygges 166 kilometer ny tunnel på strekningene. Flere av tunnelene får to tunnelløp, slik at det det skal bygges 233 kilometer tunnelløp.

Vegvesenet mener det er mulig å bygge tunneler på en enklere, men likevel fullgod, måte.  I tillegg vil det være innsparingspotensiale for tunneler som skal rehabiliteres og tunnelprosjekt under en milliard kroner. Forslagene kan videre også komme til nytte for fylkeskommunene og Nye Veier AS.

Mindre betong og stål  

Tunnelgruppa har også vurdert hvordan moderniseringen av norsk tunnelbygging vil slå ut på klimaregnskapet. Det er særlig et tiltak som kutter utslippene av CO2 kraftig: Ved å redusera tykkelsen på betongelementene fra 15 til 12 centimeter er det mulig å bruke et armeringsnett i stedet for to. Det gir mer betong mellom armeringsjernet og bergveggen på den ene siden og mot trafikken på den andre. Mindre betong og armeringsjern gir også mindre transport  

- Slik får vi en mer enn sterk nok betongvegg. Hvis vi også bruker rustfritt stål , æker vi levetiden på tunnelveggene fra 50 til 100 år. Slik kan vi bruke mindre penger, samtidig som vi kutter CO2-utslippene med 65.000 tonn CO2, sier prosjektleder Marius Slinde.  

Han mener regelverk og praksis gjør norske tunneler unødvendig dyre.  

- Du kan bygge mange kilometer med ny vei for 5,4 milliarder kroner, sier Slinde.  

Fem av tiltaka kan gjennomføres uten å endre regelverket for bygging av tunneler. Sju av tiltakene vil kreve regelendringer.   

Flere av tiltakene vil også gjøre det enklere å drifte og vedlikeholde tunnelene. Det er viktig. Vegvesenet bruker i dag 700 millioner kroner på drift og vedlikehold av tunneler i Norge. 

38 tiltak  

Arbeidsgruppa med erfarne tunnelfolk fra hele landet har vurdert 38 ulike tiltak.   

Dette er noen av tiltakene med størst økonomisk effekt:  

  • Redusere tykkelsen på betongelement.  
  • Smalere veiskulder for tunneler med moderat trafikk  
  • Åpne for bruk av sprøytebetong over PE-skum/membran på tunneler med relativt høy    trafikk 
  • Vurdere nye løsninger for brannslokking  

Skal være trygt  

- Vil ikke enklere tunneler gå utover sikkerheten?  

- Nei, det skal være trygt å kjøre i norske tunneler. Det gjelder trafikksikkerhet, brannsikkerhet og sikring mot nedfall av stein. Samtidig må vi unngå løsninger som gir marginale gevinster, slik at det blir rom for å realisere andre prosjekt raskere, sier Slinde.  

Direktør for Utbygging i Statens vegvesen, Kjell Inge Davik, mener ekspertgruppa i vegvesenet har gjort en viktig jobb for å få mer tunnel for pengene.

-Vi må byggee mange mil med tunnel i framtiden for å gjøre veinettet tryggere i Norge, og sikre bedre framkommelighet på riks- og fylkesveiene. Da er det viktig at vi ikke bygger tunnelene mer kompliserte enn nødvendig, sier Davik.

 

Kilde: Pressemelding fra Statens Vegvesen

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.115