23948sdkhjf

RENAS etterlyser prioritering av kritiske råmaterialer

Dagens vektmål for EE-avfall er utdatert. RENAS mener Norge trenger nye mål som tar vare på de kritiske råmaterialene.

– Vi i RENAS har ingen krav på oss om å gjenvinne kritiske råmaterialer eller finne prosesser for det. Dermed gjøres det heller ikke, sier administrerende direktør, Bjørn Arild Thon.

Kritiske råmaterialer, også kjent som Critical Raw Materials (CRM). Mange råmaterialer er kritiske for økonomien vår, i den forstand at forsyningen blir mer og mer usikker.

For å kunne gjennomføre det grønne skiftet er disse materialene helt essensielle. Grunnen er at de har mange og viktige bruksområder. Moderne industri risikerer å stoppe opp dersom tilgangen forsvinner. Derfor ventes det en voldsom etterspørsel etter materialene i tiden som kommer. Litium i batterier og gallium i LED-lyspærer er eksempler på råmaterialer som vil påvirkes av dette.

Ikke vektmål: RENAS vil bort fra dagens vektmål. 

Vil vekk fra vektmål

– Dagens politikk i Norge fokuserer for mye på gjenvinningen for gjenvinningens skyld. Det er altfor lite fokus på hva som faktisk gjenvinnes, poengterer Bjørn Arild.

– Det kan være mer samfunnsnyttig totalt sett å resirkulere ett gram gallium, enn å resirkulere ti kilo med stål. Dette gjenspeiles ikke i målene vi har i dag, legger han til.

Vekt er nemlig det selskaper som vi i RENAS blir målt på når vi håndterer EE-avfall for våre kunder. Vi måles på hvor mange prosent av produktene som blir gjenvunnet til nye materialer målt i vekt. Stål, aluminium, kobber og plast utgjør ofte den største delen av produktets vekt. For disse materialene finnes det gode gjenvinningsløsninger.

I EE-produkter finner en også galliu , indium, sjeldne jordarter og en rekke andre stoffer som det ikke er krav om å gjenvinne. Mange av disse er imidlertid klassifiserte som kritiske råmaterialer.

– I en vektmålestokk blir det meningsløst å snakke om disse materialene, for mengden i hvert produkt er veldig liten, sier Bjørn Arild Thon.

Ikke framtidsrettet

Vektmålet er ikke framtidsrettet, fordi det tar ikke hensyn til verken livsløpsanalyser eller hvor viktige de forskjellige materialene er for økonomien.

- Vi i RENAS mener det må komme krav til gjenvinning av kritiske råmaterialer og mer støtte til utvikling av gjenvinningsteknologi. Som selskap med produsentansvar kan vi spille en viktig rolle her. Satsing på utvikling av gjenvinningsteknologi og nye anlegg for gjenvinning i Norge vil hjelpe oss å holde flere materialer i kretsløpet, ta ned presset på nyutvinning og styrke norsk industri, sier Thon videre, og fortsetter:

- Vi løser ikke det økende behovet for kritiske råmaterialer kun med gjenvinning, men det betyr ikke at ikke mer og bedre gjenvinning kan være med å bidra.

En gjennomgang vi har gjort av hvilke stoffer som finnes i kretskort viser at det gjenvinnes kun 7-8 av hele 75 stoffer, i vekt ca 25 prosent av materialene. For å nå EUs ambisjoner og tilpasse oss verdenssituasjonen må vi tenke nytt rundt hvordan vi behandler disse råmaterialene.

Kritiske: I batterier og andre elektroniske og elektriske produkter finner vi råmaterialer som litium, gallium, indium, sjeldne jordarter og en rekke andre stoffer som det ikke er krav om å gjenvinne. De regnes likevel som kritiske råmaterialer.

Ønsker kartlegging

I EU er bevisstheten rundt kritiske råmaterialer langt større enn i Norge. Hvert tredje år kommer de med en oppdatert liste over kritiske råmaterialer. I denne listen informerer de om hvilke råmaterialer EU har tilgang til, og setter det opp mot sårbarhet med tanke på forsyningssikkerhet, økonomi og geopolitiske forhold.

16.mars 2023 kom EUs siste oppdaterte liste, som en del av lanseringen av Critical Raw Materials Act På listen over 34 materialer og materialgrupper er det denne gangen trukket ut 16 materialer som i tillegg klassifiseres som særlig strategisk viktige.

Det er typisk materialer for batteriproduksjon og materialer til fornybar energi som vektlegges her.

Norge bør innføre en lignende praksis, mener vi i RENAS.

– I samarbeid med industrien, bør regjeringen kartlegge nåværende og framtidig behov for kritiske råvarer, industrimineraler og materialer, sier Bjørn Arild Thon.

Regjeringens nye mineralstrategi, som etter planen legges fram våren 2023, er en ypperlig mulighet til å begynne på en slik etterlengtet kartlegging, påpeker han.

– Da kan vi finne ut hva som er kritisk for norsk industri, slik at vi i framtiden kan gjøre riktige valg, gode prioriteringer og sette fornuftige krav og mål. Hvor er vi sårbare og hvor har vi muligheter? spør RENAS-sjefen.

Store muligheter

Ifølge NGU har Norge industrimineraler i bakken til en verdi av om lag 400 milliarder kroner. Disse mineralene trenger vi for å opprettholde kritisk infrastruktur og for å videreutvikle fornybar energi og arbeidsplasser.

Avhengig av kritiske råmaterialer: For å produsere fornybar energi og elektrifisere transport er produkter som solcellepaneler, vindmøller, motorer og batterier avhengige av mange kritiske råmaterialer. Blant disse finner vi sjeldne jordarter, germanium, gallium, kobolt, litium, silisium og mange flere.

– I dag omsetter bergindustrien for 12,5 milliarder kroner. Dersom mineralutvinningen var i balanse med forbruket, ville omsetningen vært på om lag 32,5 milliarder kroner, påpeker Bjørn Arild.

Sammen med Bergfald Miljørådgivere laget RENAS høsten 2022 en rapport om kritiske råmaterialer.

Handlingsplan fra EU

EU har kommet med en handlingsplan som tar sikte på å gjøre vår verdensdel mindre avhengig av monopolister og autoritære regimer som Kina. I tillegg til tidligere nevnte Critical Raw Materials Act, er det lansert en pakke under the Green Deal Industrial Plan. Den inkluderer et reformforslag for EUs strømmarked og et eget lovforslag for spesielt å beskytte Europas fornybare industri og netto-null teknologier gjennom Net Zero Industry Act.

Særlig Critical Raw Materials Act kommer med veldig tydelige mål for EU-intern kapasitet, som er helt nytt:

  • Minst 10 prosent av EUs behov for strategiske råmaterialer skal utvinnes innen EU.
  • Minst 40 prosent av EUs behov for strategiske råmaterialer skal prosesseres innen EU.
  • Minst 15 prosent av EUs behov for strategiske råmaterialer skal gjenvinnes innen EU.
  • Man skal aldri få mer enn 65 prosent av et strategisk råmateriale fra enkeltstående tredje land.

EU signaliserer også økte investeringer i forskning og innovasjon relatert til kritiske råmaterialer, inkludert fokus på gjenvinning. 

- Dette er noe vi RENAS ønsker velkommen, sier Thon.

 

Kilde: Fra RENAS' hjemmeside

Kommenter artikkelen
Anbefalte artikler

Nyhetsbrev

Send til en kollega

0.11