Energimåling et krav for nye bygg
Innen 2030 er det globale forbruket av elektrisk energi spådd å være 70 % høyere enn i dag. På samme tid vil energieffektive løsninger stå for 57 % reduksjon i utslipp av klimagasser. Energiforbruket i bygninger er den største enkeltfaktoren/bidragsyteren til utslipp av klimagasser, og elektrisitet tilskrives 50 % av CO2-utslippene i bolig- og næringsbygg.

For å løse dette problemet er det ultimate målet for bygninger å produsere mer energi enn de forbruker, et mål som gjenspeiles i de siste regelverkene. EU-direktivet om energieffektivitet av bygninger (EPBD) krever for eksempel at alle nye bygninger skal oppnå null energiforbruk innen 2020. Imidlertid har de fleste bygg en lang vei å gå for å oppfylle et slikt direktiv.

Fornuftig energieffektivisering med energimåling
Energimåling må iverksettes i stor skala for å oppnå ønsket energieffektivitet og reduksjon av CO2-utslipp. Måling og overvåking er de viktigste verktøyene og danner grunnlaget for effektiv energistyring. Effektiv måling og overvåkning gir byggeiere og driftere informasjon som er avgjørende for å forbedre byggets energieffektivitet.

I et kontorbygg vil et effektivt måle-og overvåkingssystem vanligvis resultere i en umiddelbar energisparing på 10 %. I bygg hvor man har investert i et EOS (Energioppfølgingsssystem) vil oppfølging og kontroll av energiforbruket føre til en reduksjon av energiforbruket på opp til 30 %.

Målesystemer med kontinuerlig innsamling av data bruker dynamisk visualisering av energiforbruket. Grafer, tabeller og bilder illustrerer energidata på måter som gjør det enklere å iverksette korrekte tiltak. For eksempel kan et energidashbord vise om bygningens ventilasjonssystem bruker mer energi enn det det burde. Når man blir varslet om dette, kan operatøren redusere motorhastigheten med bare noen få Hertz og dermed redusere forbruket, uten at det påvirker ytelsen negativt.

Trinnene for å starte en energiledelsesprosess
 For å sikre at måling og overvåking imøtekommer brukerens ønsker og offentlige krav, bør ytelse sammenliknes med liknende bygg. I kontorbygninger vil et naturlig måleparameter være kWh/m² eller kWh/arbeidstaker. Hoteller kan sammenlikne kWh/utleiegrad eller kWh/natt. I industrielle bygninger kan kWh/tonn produsert vare utgjøre en nøkkelberegning. Man kan også sammenlikne oppvarmingsbehov og kjølebehov med bygningens tidligere år og ellers med bygninger andre steder.

For å komme i gang, bør byggeier først identifisere brukernes behov og bestemme omfanget av fremtidige energiovervåkingssystemer. Det neste trinnet er å finne de områdene som skal måles, slik at man kan sammenlikne energiforbruket. Deretter må man bestemme hva som skal måles (plassering og type måler) og dermed få dataene som behøves for å overvåke og styre bygget etter avtalte mål.

Til slutt skal målere velges basert på bedriftens energimål. Hvis eksisterende primære målere kan lese energidata, vil man kanskje kunne samle inn data fra allerede installerte målere, ellers må nye målere installeres sier de i en pressemelding.

IEC 61557-12-standarden sikter på å sammenligne de ulike energimålerne på markedet. For å definere den riktige nøyaktigheten for målerne kan du også laste ned denne veiledningen fra Schneider Electric.