1. Bærekraft driver etterspørsel for rehabilitering og ombygging

Kan 2025 bli året for "gjenbruksprinsippet"? Det bør i alle fall kjennetegnes av økende etterspørsel etter rehabilitering, ombygging og konvertering av eksisterende bygningsmasse.

Denne utviklingen støttes av flere lovgivningsmessige, demografiske og økonomiske faktorer – spesielt det økende fokuset på bærekraft og netto nullutslipp.

EU-reguleringer som Corporate Sustainability Reporting Directive (CSRD), som ble betydelig utvidet fra 1. januar, vil fortsette å presse selskaper til å iverksette tiltak for å forbedre energieffektiviteten i bygg og redusere energiforbruket.

En særlig utfordring for større selskaper blir å innhente standardisert, sporbar energidata på tvers av mange eiendommer, for å oppfylle krav til tredjepartsrevisjon. Teknologier som integrerer IoT og tredjepartssystemer – som digitale tvillinger eller Enterprise Asset Management (EAM)-plattformer – vil derfor trolig få økt gjennomslag.

2. MEA og megainfrastrukturprosjekter driver vekst

Vekst og lønnsomhet for AEC-selskaper i Europa, Midtøsten, India og Afrika (EMIA) vil i økende grad avhenge av store, tverrfaglige og privat finansierte prosjekter – ofte utenfor Europas grenser.

Ettersom de største økonomiene i eurosonen alle er i ferd med å redusere de offentlige utgiftene og konsolidere finanspolitikken, kan europeiske bedrifter oppleve en trippel smell: høyere skatter og lønnskostnader, kutt i subsidier og stimuleringspakker som undergraver den innenlandske etterspørselen, og større usikkerhet i offentlige prosjekter. I Midtøsten, India og Afrika, derimot, forventes det en vekst i bygge- og anleggsutgiftene på 4 %, drevet av en kombinasjon av store energi- og infrastrukturprosjekter.

Uavhengig av geografi, vil prosjekter innen digital infrastruktur, som datasentre og halvlederfabrikker, representere betydelige muligheter – støttet av initiativer som CHIPS Act i USA og European Chips Act i EU. Andre sektorer med strategisk geopolitisk betydning vil sannsynligvis også dra nytte av trenden med å flytte produksjon og etablere regionale produksjonssentre som følge av tolltariffer og internasjonale spenninger.

Den store usikkerheten og risikoen knyttet til byggeprosjekter vil også gjøre det viktig å velge prosjekter med omhu, optimalisere ressursene og unngå flaskehalser - for eksempel ved hjelp av metoder som Enterprise Project Performance. 
 
 
3. BIM blir obligatorisk, digitale tvillinger tar av

Den økende betydningen av store prosjekter gjør det nødvendig for selskaper av alle størrelser å ta i bruk verktøy og metoder som integreres i digitale ryggrader – som BIM og digitale tvillinger. 
BIM vil fortsette sin raske fremgang som bransjestandard. Ifølge AIA Firm Survey Report 2024 er BIM nå standard praksis for 95 % av de store firmaene og 88 % av de mellomstore firmaene. Det er også i ferd med å bli normen snarere enn unntaket at mindre firmaer tar BIM i bruk.

Myndighetene setter også fart på innføringen. Vi kan komme til å se flere myndigheter pålegge bruk av BIM i store offentlige prosjekter, slik Storbritannia og nylig Spania og Irland har gjort. I 2025 vil AEC-firmaer også fokusere på å utnytte BIM til avanserte funksjoner, for eksempel automatisering av oppgaver, eliminering av flaskehalser, optimalisering av arbeidsflyten og minimering av feil - for eksempel kollisjonsdeteksjon - for å unngå omarbeid.

Selv om BIM er standarden for å tilby en statisk representasjon av bygningsmiljøet, ligger AEC-firmaer fortsatt bak alle andre bransjer når det gjelder å ta i bruk digitale tvillinger, ifølge Hexagons rapport om digitale tvillinger når bare 25 % av AEC-bedriftene rapportens tekniske modenhetsterskel, sammenlignet med 40 % i olje- og gassindustrien og 53 % i kjemikalieindustrien.

Dette gapet kan føre til en økende spenning, der eieroperatører velger AEC-firmaer ut fra deres evne til å integrere design-, prosjekterings- og byggeprosesser innenfor en foreskrevet tvillingplattform for prosjektet.

4. Kunstig intelligens finner sitt fotfeste

Det spekuleres i om AI-boblen sprekker i 2025 – men det er mer sannsynlig at bransjen nå begynner å skille mellom teknologier med reell verdi og de som er irrelevante eller ineffektive.

Blant de mest produktive bruksområdene er indeksering, kontekstualisering, organisering og analyser av de enorme mengdene dokumenter og ustrukturert informasjon som AEC-firmaer er avhengige av.  
Modne anvendelser av maskinlæring – som prediktivt vedlikehold av maskiner og bruk av maskinbasert bildeanalyse – vil fortsette å vinne terreng i 2025, ettersom selskaper prioriterer løsninger med dokumentert avkastning fremfor eksperimentelle piloter.

Generativ AI, derimot, kan stå overfor en realitetsorientering. Forbrukerrettede AI-verktøy møtes med økende skepsis; én av to ledere i AEC-bransjen uttrykker bekymring for regulering. Dette kan bane vei for spesialtrente, bransjetilpassede modeller som vektlegger pålitelighet, sikkerhet og samsvar.

Byggebransjen er den mest optimistiske AEC-vertikalen når det gjelder AI. Deres fagpersoner er dobbelt så tilbøyelige som ingeniører og arkitekter til å se AI som et verktøy for effektivisering og raskere prosjektgjennomføring. 
 
5. Generasjonsskiftet driver frem endringer i praksis

Bygg- og anleggsbransjens positive syn på kunstig intelligens gjenspeiler sannsynligvis et mer presserende behov for å optimalisere prosesser og øke arbeidsproduktiviteten i en tid med demografiske utfordringer, som en raskt aldrende arbeidsstyrke og mangel på nye medarbeidere.

Bare i EU alene vil sektoren trenge anslagsvis 4,1 millioner arbeidstakere for å erstatte dem som forventes å slutte, først og fremst på grunn av pensjonering. Rekrutteringsutfordringen forverres av at yngre generasjoner ofte oppfatter byggfag som lite attraktive: fysisk krevende jobber, usikkerhet og mangel på karriereveier virker avskrekkende.

Resultatet er en rask aldring av arbeidsstyrken. I Europa er én av tre bygningsarbeidere over 50 år. Det fysiske arbeidet gjør det lite sannsynlig at mange blir værende etter oppnådd pensjonsalder. Den samme tendensen sees globalt – gjennomsnittsalderen i byggebransjen er 42 år i USA og 51 år i Sør-Korea.

Disse utfordringene er ikke unike for bygg- og anleggsbransjen: De strekker seg over hele AEC-verdikjeden og gjenspeiler globale trender. Europas befolkning nådde for eksempel sitt demografiske vippepunkt i 2024 og begynte å krympe for første gang i en fredsperiode. 
 
Oppsummering

I 2025 og fremover vil en krympende arbeidsstyrke og økt konkurranse om fagarbeidere være en realitet. I bransjer som olje og gass og kjernekraft påvirker allerede mangel på arbeidskraft fremdriften i store prosjekter.

Hvordan kan AEC-selskapene reagere? For det første forventer vi at store selskaper vil øke opplæringstiltakene på områder der det er mangel på kvalifisert arbeidskraft, som for eksempel EDFs opplæring av 8000 personer i sveise-, maskin-, elektro- og konstruksjonsfaget i forbindelse med Hinkley Point C-atomkraftverksprosjektet.

Bedrifter av alle størrelser må også fokusere på å eliminere sløsing med manuelle rutiner som papirlogger, maksimere tiden som brukes på verktøy, og prioritere digitalisering og automatisering. Strukturerte metoder som Advanced Work Packaging (AWP), som strømlinjeformer arbeidsflyten fra planlegging til ferdigstillelse, forventes å få økt gjennomslagskraft.

Alt peker i én retning: I det kommende tiåret vil den digitale transformasjonen være sterkt motivert av evnen til å avhjelpe mangel på kompetanse og generasjonsskifter. Utnyttelse av teknologi for å redusere arbeidsintensiteten og prioritering av opplæring og oppbevaring av fagarbeidere vil være avgjørende for prosjektsuksess, omsetningsvekst og lønnsomhet - i 2025 og fremover.

Les mer her.